Arkeologisk park i kirkekjelleren

50 meter unna er det ingen trengsel eller kaos. I 2012 ble en arkeologisk park åpnet i Forløserkirken, og denne har hatt rundt 30.000 besøkende årlig.

– Dette er et lite antall i forhold til hvor mange som besøker andre severdigheter i Jerusalem. Men foreløpig er vi ikke blitt nevnt i guidebøker og vi er heller ikke kommet på programmet for turgrupper, sier Marcel Serr.

Han er historiker og arkeolog, tilknyttet Deutsches Evangelisches Institut i Jerusalem. Instituttet hans er ansvarlig for parken, der besøkende kan vandre gjennom mer enn 2.000 år med historie.

Protestantisk feste

Tomten like ved Gravkirken ble allerede i 1869 gitt til den tyske keiser Wilhelm I av tyrkerne, som den gang styrte mye av Midtøsten.

– I Europa var Tyskland et av få land som ikke var på kant med Ottomanske imperiet. Ved å la tyskerne få en tomt midt i Jerusalem, viste tyrkerne at de verdsatte den gode relasjonen, sier Serr.

Arbeidet med å bygge kirken med det høye tårnet startet i 1893 og den ble innviet av keiser Wilhelm II i 1898.

– Det de germanske folkene har oppnådd, har de oppnådd under korsets banner, selvoppofrelsens og velgjerningenes merke, sa keiseren.

Forløserkirken ble sett på som et protestantisk feste i Jerusalem, hvor bare én protestantisk kirke, Christ Church, eksisterte fra før.

Hvor er Golgata?

Helt siden Gravkirken ble oppført på 300-tallet, hadde det vært opplest og vedtatt at den var bygget over både Golgata og Jesu grav.

Men på 1800-tallet begynte en rekke protestanter å stille spørsmål ved denne tradisjonen. Hovedinnvendingen deres var at kirken lå midt i gamlebyen, ikke utenfor, slik Det nye testamentet beskriver.

– Flere steder ble foreslått, blant annet det som nå kalles for Gravhagen, like nord for gamlebyen, sier Serr.

Stedet hadde både en gammel grav og en klippe som lignet på en hodeskalle. Golgata betyr «hodeskalle», og stedet passet derfor perfekt til den bibelske beretningen.

Utgravninger

I forbindelse med byggingen av Forløserkirken ble det satt i gang omfattende utgravninger, blant annet ved den kjente arkeologen Conrad Schick. Resultatet var at området rundt Gravkirken igjen ble sett på som et sannsynlig åsted for kristenhetens viktigste hendelser.

– Forløserkirken skulle bygges oppå ruinene av en gammel korsfarerkirke. Under den gamle kirken, fant arkeologene en mur som gikk fra øst til vest, sier Serr.

Det ble slått fast at dette måtte være Herodes den stores bymur nummer to, nevnt i historiske kilder, og at området ved Gravkirken dermed lå utenfor byen på Jesu tid.

Ikke en bymur

Muren og ruinene ble dekket med fyllmasse, og gulvet på den nye kirken ble lagt over to meter over kirkegulvet i korsfarerkirken, for å passe til det moderne gatenivået.

– I løpet av de neste tiårene «vokste» muren veldig. Hver gang noen skrev om den, var den blitt litt større, og til sist snakket en om en solid, tre meter tykk bymur, sier Serr.

Overraskelsen var derfor stor, da arkeologen Ute Wagner-Lux på 70-tallet ledet nye utgravninger under kirkebygget. Det opprinnelige gulvet hadde da blitt erstattet av et solid sementgulv, noe som gjorde det mulig å grave ut igjen fyllmassene under.

– Muren viste seg å bare være 1,6 meter bred – alt for smal til å kunne vært bymur på Jesu tid, sier Serr.

Argumenter

Andre funn det siste hundreåret har imidlertid gitt arkeologene nye argumenter for at Golgata og graven kan ha vært der Gravkirken er i dag. Flere av disse blir presentert i arkeologiparken.

– Det er bitt gravd en dyp sjakt under Forløserkirken og her finner vi rester etter et gammelt steinbrudd. Lignende funn er blitt gjort ved Gravkirken og andre steder i området. Det er snakk om et enormt steinbrudd som har skaffet stein både til Hezekias utbygging av Jerusalem 700 år før Kristus og Herodes den stores utbygging like før Jesus ble født, sier Serr.

Steinbrudd var alltid plassert utenfor byen. Inne i byen ville en prioritert å gjøre plass til hus.

– Det er dessuten funnet en rekke graver fra Jesu tid i området, i tillegg til graven inne i Gravkirken. Dette var tydelig et sted der velstående jøder fikk hugget ut graver. Da byen senere ble utvidet, sluttet en å gravlegge folk her, sier Serr.

Både jødene og romerne fulgte renhetsforskrifter som gjorde det utenkelig å ha graver innenfor bymurene.

I evangeliene antydes det at Golgata var nær et hageområde. Funn under Forløserkirken bekrefter at det var hager adskilt av små murer i området.

Serr viser også til at det der Gravkirken står i dag, opprinnelig var en høyde, som tydelig skilte seg ut fra omgivelsene.

– På denne høyden bygget keiser Hadrian et tempel i år 135. Han var kjent for å bygge templer over andres helligdommer og på Tempelplassen satte han opp romerske statuer der det jødiske tempelet en gang sto. Det er ikke usannsynlig at han også ville vanhellige stedet til «de andre jødene» – de kristne, sier den tyske arkeologen.

I 326 ga keiser Konstantin ordre om at tempelet skulle rives for å gi plass til Gravkirken.

Overlevering

Mange har anført at de kristne på 300-tallet hadde muntlige overleveringer om hvor graven befant seg. Serr er selv usikker på dette.

– Det er selvsagt mulig, men vi vet ikke om det var et kontinuerlig kristent nærvær i jerusalemområdet etter at Tempelet ble ødelagt i år 70. Det er dessuten lite som tyder på at de tidlige kristne var særlig opptatt av hellige steder, sier han.

– Hvor sikker er du på at Gravkirken er det rette stedet?

– Det er umulig å si noe sikkert om dette, men i arkeologiparken presenterer vi en rekke argumenter som styrker Gravkirkens stilling.

– Hva med «konkurrenten» Gravhagen?

– Gravhagen er et vakkert sted, der en kan tenke seg hvordan det så ut på Jesu tid. Men graven der er hugget ut mange hundre år før Kristus. I følge evangeliene var det snakk om en helt ny grav, sier den tyske arkeologen.