Ateisten som flyktet fra islam
Omar Makram (31) ønsker ikke lenger å være muslim. Nå kan han aldri reise hjem til Egypt.
Dagen møter ham på en café sentralt i Oslo. Det er lyse dagen og vi drikker kaffe, midt i avslutningen av fastemåneden Ramadan.
I Egypt er det fastetid. Muslimer går uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang. Det gjorde også Omar i mange år. Han ble født som muslim, inn i en religiøs familie.
Annonse
Egentlig var det faren min som startet prosessen mot at jeg ble ateist. Uten at det var det han ville. Men han oppfordret meg til å søke kunnskap.
Omar ble sendt på en engelskspråklig privatskole. Der leste han litteratur og ble påvirket av vestlig musikk og idétradisjoner.
Korrumperer
Islamistene som sier at vestlig kultur korrumperer har helt rett. Omar levde likevel som de fleste andre. Han ba fem ganger om dagen. Han fastet i Ramadan. Han var en muslim, men en muslim som hadde begynt å stille spørsmål, snu, vri og vende på oppleste og vedtatte sannheter. Egypt er ikke som Sverige, der Omar bor nå. I hans tidligere hjemland er nesten alle religiøse. Ingen stiller spørsmål ved om Allah finnes.
De fleste egyptere stiller ikke slike spørsmål. Men jeg klarte ikke det.
Han flyttet til Kairo, hovedstaden. Fikk en god jobb. En kjæreste fra et øst-europeisk land. Omar begynte å leve mer og mer uislamsk. Samtidig leste han mer og mer om sin egen religion. Etter hvert oppdaget han at Koranen er inkompatibel med et moderne samfunn.
– Problemet er at muslimene tror at Koranen er Guds ord, helt bokstavelig. Det er ikke åpent for tolkning. Jeg har kristne venner, de har et mer avslappet syn og sier at de kan se bort fra enkelte bibelvers. Islam er ikke sånn.
Frigjørende
Annonse
Det var i 2010 han tok valget.
– Det føltes så frigjørende. Mange egyptere kan ikke forestille seg et liv uten Allah. Men jeg klarte aldri å forsone meg med en slik allmektig gud, når det skjer så mye ondskap i verden.
Så skjedde ting raskt. Omar ble engasjert, han snakket med andre om det han hadde funnet ut.
Det toppet seg i 2011. Omar satt på en kafé og diskuterte islam med en kollega. Diskusjonen utartet seg til en krangel. Omar kalte islams profet en voldtektsmann.
Noen religiøse muslimer med langt skjegg og kjortel overhørte ham. De blandet seg inn.
«Du skal dø», sa de.
Måtte dra
Omar ble redd. Gikk til politiet. Men han fikk ikke den hjelpen han trodde han skulle få.
Annonse
De spurte meg hvorfor jeg hadde sagt noe sånt. Anklaget meg for å håne islam.
Han skjønte at nå var det farlig. Han måtte vekk. Tidligere hadde han reist i Europa med jobben. Så han fikk lett visum. Omar dro til Estland. Der ble han i to år, før han dro videre til Sverige og søkte asyl.
Noen ganger stikker det av dårlig samvittighet i magen. Omar vet han er privilegert. De fleste egyptere får ikke uten videre komme til Europa. Det er mange ikke-troende som er i en vanskeligere situasjon enn ham.
Ifølge klassisk islam er Omar en murtad. En frafallen. Da sharialovene gjaldt var straffen for det døden. Så strengt er ikke egyptisk lovverk, men det er vide strafferammer for personer som «håner islam», en løselig anklage som kan brukes om mye. Ateister blir stadig vekk pågrepet. En ateist ble satt i fengsel for å ha oppdatert Facebook-statusen med at han var ikke-troende.
I stedet for å kjempe videre i Egypt, måtte Omar føre en kamp mot svenske myndigheter. De trodde ikke på ham, ville sende ham ut. Etter en lang kamp ble Omar desperat. Han bestemte seg for å legge ut en video der han først spytter, river og tråkker på Koranen før han til slutt setter fyr på boken.
Etter at boken som skal være Allahs ord begynner å brenne, ser han opp mot himmelen.
– Vel. Det var det. Jeg ble ikke slått ned av noe lyn, sier han i videoen.
«Frykt Allah»
Annonse
Omar fikk bli. Da han la ut informasjon om det på Facebook, fikk han mange gratulasjoner. Men det var en melding som ikke var like hyggelig.
«Frykt Allah», skrev faren til ham.
I dag klarer han likevel å snakke med familien. De unngår å snakke om religion.
– Jeg kan aldri reise hjem. Jeg aner ikke hva som vil skje med meg da. Men jeg håper at moren min en dag vil komme til Sverige.
I hjemlandet er det stadig fler som blir ateister. Tusener, kanskje titusener, tror Omar.
– Det er noe nytt som skjer. De yngre har voks topp med internett og har tilgang til stadig mer informasjon.
– Men det er farlig. Ateister forfølges og risikerer å bli fengslet eller angrepet av ekstremister.
De fleste holder det skjult. Så kommuniserer man på hemmelige grupper på Facebook.
Annonse
Paradoksal
I Sverige opplever Omar situasjonen som paradoksal. Han får gjerne støtte fra folk på den islamkritiske høyresiden, men ikke fra venstresiden.
– I Midtøsten er venstresiden sekulær. I Sverige er det omvendt. Det virker som de ser på islam som en rase, men sånn er det jo ikke.
– Er du fiendtlig mot muslimer?
– Nei, selvfølgelig ikke. Faren og familien min er muslimer. Jeg har ingenting mot muslimer. Det er islam jeg er mot.
– Hva mener du om den høye, muslimske innvandringen til Sverige?
– Jeg er litt delt. Men jeg håper at muslimer som kommer hit, kan bli konvertert til ateismen. For meg er dette den viktigste kampen.
