– Barnevernet var bedre før
– Vi holder pusten. Det er så lett å melde folk til barnevernet, sier «Amalie». Hun savner barnevernet slik det var før. Barnevernansatte sier barnevernet har endret seg mye de siste årene.
Dagen har de siste dagene publisert flere artikler om barnevern med særlig fokus på tilrettelagte avhør av barn. Det skjer med utgangspunkt i at en familie på Sørlandet nå går rettens vei for å prøve juridisk hvor grensen går for at man kan hente inn barn til avhør uten at foreldrene får vite om det.
På reportasjereise i Agder møtte Dagen også «Amalie». Hun står frem anonymt av hensyn til barna og har fått et fiktivt navn.
Annonse
Småbarnsmoren forteller at tre generasjoner i familien hennes har hatt kontakt med barnevernet, hun selv, barn og barnebarn.
– Men det var annerledes før. Jeg husker at Eirik Stoveland, som var barnevernkurator her tidligere, sa til meg: «Du er en dame med mye ressurser.» Han så at jeg trengte avlastning og at noen overtok vanskelige oppgaver for meg. Det var snakk om en kort periode, til jeg fikk hodet over vann, sier hun.
Stoveland var del av en ansvarsgruppe både i skole og barnehage som tok seg av familien.
– Han var til støtte og hjelp i så mange settinger, sier hun.
– Etterlyser familievern
Amalie hadde deretter ikke kontakt med barnevernet på mange år. Men da ett av barna fikk et rusproblem, kom barnevernet inn i bildet igjen. For en stund siden, da barnet hennes var syk og så dårlig ut, kom det bekymringsmelding til barnevernet. Barnet til Amalie, som har vært rusfri i fire år, var blitt observert i butikken og måtte levere urinprøve for å bevise at det ikke var rus inne i bildet.
Episoden førte til at familien tror at de lever med en stadig trussel om at barnebarnet skal trekkes ut av fellesskapet.
– Jeg opplever det som veldig feil. Den viktigste personen for et barn er mor og far, sier Amalie. Hun etterlyser et familievern.
Annonse
Amalie mener barnevernet ikke kan være både hjelpeinstans og maktutøver.
– Når de kommer inn i et hjem med så mye makt, så gjør det noe med familiene som møter dem, sier hun.
– Slapper aldri av
I tillegg til voksne barn, har Amalie også et lite barn. Da hun ønsket å ta barnet ut av barnehagen for en stund siden, fordi barnet ikke trivdes, fikk hun - til sin forskrekkelse - høre at det kunne føre til at hun ble meldt til barnevernet.
– De var bekymret for den sosiale utviklingen til barnet, sier Amalie.
Hun fikk mareritt om natten og sov lite.
– Du klarer ikke å leve et normalt liv, og slapper aldri av, for du vet ikke når de vil stå der med maktapparatet de har til rådighet.
Forholdet hennes til barnevernet er på ingen måte slik det var da hun var ung mor.
Annonse
– Vi holder pusten. Det er så lett å melde folk til barnevernet, sier hun.
– Tilbød støtte
Eirik Stoveland (72) er i dag pensjonist. Den tidligere sykepleieren og sosionomen forteller at det var to ansatte på sosialkontoret da han arbeidet i Amalies kommune mellom 1991 og 2008, sosialsjefen og han selv. Han sier at hans engasjement for familier gikk ut på å tilby støtte og se om det førte til endringer slik at de «kom seg over kneika».
Men det var også saker han aldri ble ferdig med.
– Det oppstod stadig en ny situasjon som ikke var ok, og vi måtte gå inn igjen. Det var belastende og vanskelig å leve med.
Når det var tungt å stå alene i dilemmaer forsøkte han å støtte seg på andre, som for eksempel kolleger i nabokommunen. Stoveland ba også om veiledning fra fylkesbarnevernet i Arendal. Svært ofte opplevde han at situasjonen ikke ble vurdert som alvorlig nok til å gå til omsorgsovertakelse.
– Vidløftig
Tre kommuner er nå med i Midt-Agder barneverntjeneste.
Annonse
Stoveland fulgte selv med i 2009 og arbeidet i tre år i det interkommunale barnevernet med kontor i Vennesla.
– Saksgangen ble mer formalisert enn tidligere, sier han.
Saksbehandlerprogrammet som ble brukt skulle sikre at alle sider av en sak ble ordentlig ivaretatt.
– Jeg hadde vanskelig for å fungere i forhold til programmet og opplevde det som veldig komplisert og vidløftig. Mer og mer skulle gå på rutine, og tjenesten ble mye mer strukturert, sier han.
Stoveland opplevde det likevel som positivt at han hadde lett tilgang til jurist og ikke stod så alene. Som regel var de to personer som møtte familiene.
– Hvis jeg sammenligner med det forrige arbeidsstedet, så var undersøkelsene mine mer lettvinte der. Jeg trodde mer på det de voksne fortalte, og med mindre andre voksne forsterket bekymringene, gikk jeg ikke så dypt inn i sakene.
– Finne motivasjon
Stoveland sier første bud i barnevernet var å sikre barna og stoppe den negative atferden knyttet til for eksempel rus, vold og seksuelle overgrep.
Annonse
Sosionomen opplevde at barnevernet etter hvert hadde en veldig tydelig målsetting om endret foreldreatferd, så barna skulle få en ny situasjon.
– Foreldrene skulle ikke bare ta seg sammen i noen måneder. De skulle forstå hva egen atferd gjør med barna deres og finne motivasjonen til endring i seg selv.
Han erfarte at noen foreldre var umodne, ikke forstod barnas anliggende, men ble sittende fast i at de selv var angrepet.
Stoveland mener kravet til å gi foreldrene informasjon om det en fant og hypotesene en arbeidet ut i fra ble sterkere mot slutten av yrkeskarrieren hans.
– Det er respektfullt og positivt, sier han.
Fersk forskning
Barnevernleder for Midt-Agder barneverntjeneste, Mary Ann Taraldsen, sier til Dagen at det ikke er tvil om at barneverntjenesten har endret seg mye de siste 20 årene. Hun peker på nyere forskning om hjernens utvikling som svarer på hva det gjør med et barn å vokse opp med omsorgssvikt, og hvordan hjernen utvikles når et barn vokser opp med blant annet foreldre som ruser seg eller blir utsatt for, eller er vitne til vold.
– Vi visste lite tidligere om hvordan dette hemmet barns utvikling.
Annonse
Taraldsen viser også til de såkalte «mappebarna», barn som var innenfor barnevernets system, men som i praksis ikke ble fulgt opp. Hun sier at barnevernet arbeider på en annen måte nå:
– Vi er opptatt av forsvarlighet, og da holder det ikke at noe bare står på en blokk eller er i hodene våre.
Hun poengterer at kravet til dokumentasjon har økt betraktelig de siste årene.
– Det er en økning på landsbasis at flere voksne barnevernsbarn vurderer sak mot kommunene for at de grep for sent inn. Når vi jobber med sakene må vi derfor dokumentere også for framtiden, barna skal vite hvorfor barneverntjenesten var inne i familien med hjelpetiltak, og hva som ble vurdert.
