Bevilger store summer til arabiske bydeler
Jerusalems varaordfører innrømmer at offentlige tjenester for arabiske innbyggere har vært mangelfulle. Nå varsler hun nye tider.
På årets hittil varmeste dag møter Dagen varaordfører Fleur Hassan-Nahoum like utenfor innkjørselen til flyktningleiren Shuafat. Sammen med rådgiveren Ben Avrahami er hun kommet for å orientere om milliardbeløp som skal investeres i bydelene øst i Jerusalem.
Først kommer hun med en innrømmelse.
Annonse
Ved høstens kommunevalg sto hun på listen til Zeev Elkin, Netanyahus mann, som bare ble nummer tre i ordførerkampen. Som varaordfører har hun imidlertid samarbeidet godt med vinneren Moshe Lion, samt sentrale myndigheter, om å forbedre forholdene øst i byen.
Fem milliarder kroner
– De siste årene har regjeringen hatt et seriøst ønske om å utvikle de arabiske nabolagene i samarbeid med kommunledelsen og lokale arabiske ledere. Regjeringen har besluttet å investere to milliarder shekel i Øst-Jerusalem, sier hun.
Dette tilsvarer nærmere fem milliarder kroner, som i stor grad vil gå til å utbedre veier, vannforsyning, kloakk og renovasjon.
I flere av de arabiske bydelene er håndtering av søppel de siste årene satt ut til private aktører, som for å være konkurransedyktige ansetter for få søppelkjørere. Håndtering av søppelet gjøres også på billigste vis. Ofte brennes det i konteinere, og et ubehagelig og helseskadelig røykteppe legger seg over nabolagene.
– Jerusalem er Israels største by, men også den fattigste. Vi har problemer med disse tingene også på vestsiden, men i øst er det mye verre, sier varaordføreren.
Ingen steder er det verre enn der intervjuet foretas, i flyktningleiren Shuafat. Leiren befinner seg i Jerusalem kommune, men da sikkerhetsmuren ble bygget, havnet leiren og noen andre nabolag på feil side. Dette skulle få uante konsekvenser.
Ingenmannsland
Annonse
Leiren ble til et slags ingenmannsland, der verken israelsk eller palestinsk myndighet ble utøvd. Den ble til et fristed både for radikale muslimer og kriminelle fra begge sider. Vanlig politivirksomhet opphørte, men Israel sendte fra tid til annen inn tungt bevæpnet grensepoliti for å utføre ulike oppdrag.
– Det er mulig at de som planla hvor muren skulle bygges, gjorde en feil vurdering, sier Hassan-Nahoum, mens vi over muren ser opp på en enda høyere «mur» av ulovlig byggede høyhus.
I arabisk sektor gir israelske myndigheter svært få tillatelser til å bygge nytt. Ulovlig oppsatte bygninger rives kontinuerlig, men i flyktningleiren opphørte all bygningskontroll etter at muren var bygget. Arabiske entrepenører bygget derfor hundrevis av blokker, og tusenvis av arabere fra andre bydeler flyttet dit.
Her fikk de for første gang sin egen leilighet, samtidig som de kunne beholde oppholdstillatelsen i den israelske hovedstaden. 65.000 personer bor nå i den overbefolkede leiren, mange i det en må kunne omtale som uverdige forhold. Noen mangler kloakk, mens andre bare i korte perioder har tilgang på rent vann.
Muktar-protokoll
– Vi er i ferd med å gjennomføre tiltak som vil gjøre det lettere å bygge lovlig i arabiske områder, sier den kommunale rådgiveren Ben Avrahami til Dagen.
Da Øt-Jerusalem var okkupert av Jordan, ble det ikke ført noe register over hvem som eide hvilke eiendommer. Etter at Jerusalem i 1967 ble til én by under israelsk styre, erfarte myndighetene derfor at det ofte var flere som gjorde krav på de samme eiendommene.
– Dette har vært én av grunnene til at få byggetillatelser er blitt gitt. Men nå har vi inngått et samarbeid med muktarene, de lokale landsbylederne. Ved å søke i det «kollektive minnet», skal lokale ledere hjelpe oss med å finne ut hvem som er rettmessige eiere. Forhåpendtligvis vil det allerede om et par år bli gitt byggetillatelser på bakgrunn av disse «muktar-protokollene», sier han.
Annonse
Nærpoliti
Solen steiker og vi søker tilflukt inne på en lokal politistasjon, som ble bygget for to år siden. Den ligger like ved kontrollpunktet der alle biler og gående må passere, og hvor det er lett å stikke innom uten at mange ser deg.
Han tror det er viktig at innbyggerne får et forhold til vanlige politifolk i blå uniformer. I flere år var det bare de grågrønne og tungt bevæpnede medlemmene av grensepolitiet som våget seg inn i leiren.
– Gradvis begynner innbyggerne å benytte seg av polititjenestene. I fjor ble det levert 630 anmeldelser om alt fra trafikkforeseelser til vold og ulike former for kriminalitet, sier Nissim, mens han viser frem en plakett som han har fått fra takknemlige innbyggere.
– Like ille her
En kilometer lenger sør, og på riktig side av grensegjerdet, ligger nabolaget Issawija. I et enkelt og nedslitt aktivitetshus møter Dagen sosialarbeideren Rabab Issawi.
– Det er ille i Shuafat-leiren, men spør du meg, er ikke forholdene særlig bedre her. Du ser hvor primitivt alt er. Der oppe har de helt andre forhold, sier hun, og peker i retning av den jødisk-dominerte bydelen French Hill.
– Det hadde ikke vært meg imot om vi hadde blitt inkludert i Palestina, sier hun, og støttes av en eldre mann som kommer innom.
Annonse
De viser til at hundrevis av elever i bydelen mangler klasserom og at ulovlig bygde hus blir revet, til tross for at byggetillatelser ikke blir gitt.
– I tillegg blir mange unge gutter og menn anholdt av politiet, sier Issawi.
– Hvorfor anholdes de?
– Siden de kaster stein på politiet.
I likhet med 98 prosent av de andre araberne i Øt-Jerusalem deltok ikke Rabab Issawi i høstens kommunevalg. Araberne utgjør over en tredjedel av byens innbyggere, men hun tviler på at jødene ville tillatt at et arabisk parti fikk reell makt.
– I bystyret er til og med sosialistiske Merets representert, men de har ikke oppnådd noe, sier hun.
– Må ta ansvar
Varaordfører Fleur Hassan-Nahoum er imidlertid klar på at deltakelse i de demokratiske prosessene er viktig dersom situasjonen for araberne skal bedres.
Annonse
– Slik det er nå, har de ingen av sine på innsiden av systemet. De er så mange at en arabisk representant kunne kapret stillingen min, dersom de gikk inn for det, sier varaordføreren, og viser til at byens ultraortodokse har oppnådd mye gjennom stor valgdeltakelse.
Araberne forsvarer manglende deltakelse med at de ikke vil bidra til en normalisering av det de mener er israelsk okkupasjon. Fleur Hassan-Nahoum mener på sin side at araberne må innse at Israel er kommet for å bli.
– Arabiske innbyggere i Jerusalem har også selv et ansvar for å engasjere seg og arbeide for å sikre egen fremtid, sier hun.
