Bibelfabrikken

Nadim Dergham elsker bøker. Du kan se det på måten han tar en ny bok ut av bokhyllen på. Han stryker fingrene over omslaget og kjenner forsiktig på papirkvaliteten. Så blar han prøvende. Sjekker layouten med ekspertmine. Vurderer om skrifttypen fungerer.

Å få en kasse med nytrykte bøker inn på kontoret, er for ham en fest. Raskt, men ytterst forsiktig, kutter han forseglingen, griper et eksemplar og inhalerer lukten av fersk trykksverte.

Han fikk nærmest trykksverten inn med morsmelken, boktrykker Nadim fra Beirut. Faren drev setteri. Nadim vokste opp med blysats og svarte fingertupper. Så snart han ble gammel nok, fikk han hjelpe til i familiebedriften. Senere overtok han virksomheten og utvidet den. De begynte å trykke bøker, ikke bare sette dem, og han var tidlig ute med å ta i bruk datateknologi.

Bugner av bibler

Siden er det blitt tusener av bibler.

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp med å drive en bibelfabrikk, sier Nadim Dergham og ser seg lattermildt rundt på kontoret.

Skrivebordet og bokhyllen bugner av gamle og nye bøker. At en stor del av dem er bibler, skyldes et snart 40 år langt samarbeid med Det libanesiske bibelselskapet.

For Nadim har det vært 40 år med stadig nye bibelversjoner, for å dekke de ulike kirkesamfunnenes behov og for å gjøre Guds ord mer tilgjengelig for ulike lesergrupper. Han henter frem en ortodoks bønnebok og en armensk bibel for å illustrere. Så finner han en temabibel der ordene fred og rettferdighet er uthevet og forteller at de har trykket hele seks ulike studiebibler. For ikke å glemme alle barnebiblene.

Jakten på det perfekte

Samarbeidet med Bibelselskapet førte ham også ut på en intens jakt på den perfekte fonten (skrifttypen) for arabiske bibler.

Han finner frem en tykk bibel for å vise hva han mener.

– Å trykke bibler er mer komplisert enn andre bøker. Og arabiske bibler er ytterligere komplisert.

– Papiret må være løvtynt, men samtidig ha god kvalitet for ikke å revne. Og du må være ekstremt nøyaktig når du setter teksten. Arabisk skrift har aksenter som lett gror igjen eller tar opp i linjen over.

For en boktrykker blir utfordringen å sette teksten på så lite plass som mulig, samtidig som det blir godt å lese.

– Forskjellen fra en font til en annen kan bety flere hundre sider i en arabisk bibel, forklarer han ivrig.

Håndskrevne sider

Nadim møter Dagen sammen med Janine Haddad, som er administrasjonsleder i bedriften. Sammen løfter de frem et av de største bibelprosjektene, målt i både vekt og arbeidsmengde.

Det startet med en glitrende idé, for å drive pengeinnsamling. Men det gav dem mer arbeid enn de noen gang hadde sett for seg. ­Janine forklarer:

– Dette er en bibel der hele teksten er skrevet for hånd av folk i ulike menigheter.

Store, linjerte ark ble plassert ut i flere hundre kirker. Hver kirke fikk ansvar for én del av Bibelen. Så skrev folk et eller flere vers, signerte med navnet sitt og betalte en sum. Håpet var at de etterpå også ville kjøpe bibelen som de hadde vært med og laget.

– Det ble 3400 sider, som senere måtte renses for flekker. Over 30.000 linjer måtte fjernes for hånd.

Janine himler med øynene.

– Det var et spennende prosjekt, men utrolig arbeidskrevende.

Migrantbibel

Da flyktningkrisen slo inn over Libanon, fikk det også konsekvenser for bibelproduksjonen. Trykkeriet Dergham Sarl og Bibelselskapet mente det var behov for nye bibelutgaver, for å møte flyktningenes behov.

– Alle korsene er funnet på kirker i Syria, sier han, og legger ikke skjul på at han er fornøyd med resultatet.

– Vi bør strebe etter å gjøre bøkene vakre, tilføyer han.

Nadim finner også frem en bibel med bilde av en ung mann i hettegenser på forsiden. Det er en immigrantbibel, forklarer han. Den er laget spesielt for å oppmuntre flyktninger. Foruten til å fremheve historiene om bibelske flyktning­er som Abraham, israelfolket og ­Jesus selv, har de laget et tillegg der folk på flukt i dag forteller historiene sine.

Flyktningstrømmen har skapt ny etterspørsel etter flerspråklige bibler, der teksten presenteres i to kolonner med ulike språk, side ved side.

– Vi har blant annet en arabisk-italiensk, en assyrisk- engelsk og en armensk-engelsk. Slik avspegler bibelen de store samfunnsomveltningene i samtiden, sier Nadim.

Reportasjeturen til Libanon ble støttet av Fritt Ord.

– Krisen utvidet hjertet vårt

Nå kan alle barn i Libanon bruke samme katekisme

– Vi er et traumatisert folk

Vekkelse i flyktningkrisens fotspor

Slik lærte tyrkiske kirker å samarbeide