Bill Johnson om sykdom og helbredelse
Debatten rundt Bill Johnsons kristologi utløste en stor debatt. - Johnsons oppfatning om sykdom og helbredelse er ikke bibelsk. Hans syn begrunnes i en kristologi som ikke er bibelsk, skriver Arne Helge Teigen.
Takk til Dagen for saklig initiativ til debatt i anledning min artikkel om Bill Johnsons kristologi (Dagen 2.1).
Førsteamanuensis Terje Hegertun (MF) lar seg intervjue om saken (3. 1). Han er skeptisk til betegnelsen «ytterliggående karismatikk», og har ellers inntrykk av at menigheten i Redding «gjør ærlige forsøk på å legge til rette for bønn for syke».
Terje Dahle (Kristent Nettverk) skriver at Bethel-kirken formidler gode impulser inn i norsk kristenliv (7.1). Han synes ellers ikke å se sammenhengen mellom Johnsons kristologi og hans lære om sykdom og helbredelse.
Jeg vil derfor sette fokus på dette i det følgende.
Ifølge Johnson, levde Jesus som et menneske uten guddommelighet for å vise hvordan salvede kristne kan gjøre under. Menighet er gitt makt over «planeten», skriver han. Kristne må derfor ta sin «autoritet» i bruk for å befri fra sykdom, lidelse og mørke (Dreaming with God, 84).
Johnson mener ellers at han og menigheten i Redding er sentrale med tanke på å utløse himmelens krefter. Han arbeider derfor svært aktiv inn mot annen kristen virksomhet. Mange åpner dørene for ham. Det har ført til at store deler av norsk kristenliv har blitt invadert av Johnsons lære om sykdom og helbredelse. Jesus helbredet alle, og kristne skal gjøre enda større under enn ham, mener Johnson.
Johnsons tenkning om helbredelse er ellers beslektet med den vi finner hos Kenneth Hagin.
Helt grunnleggende er forståelsen av forholdet mellom den himmelske og fysiske virkelighet. Den himmelske virkelighet skal dominere det materielle. Den kristne står med et ben i hver av disse virkelighetene, og skal formidle himmelens krefter inn i verden.
Forutsetning for at dette kan skje er særlig at den troende tenker riktig om hva Gud vil. Gale tanker om Gud hindrer helbredelser. Særlig gjelder det troen på at Gud bruker sykdom for å bygge et menneskes karakter, skriver Johnson.
Dersom slike oppfatninger ryddes av veien og erstattes med troen på at Gud alltid vil helbrede, vil helbredelse skje. Johnsons kone Beni mener å ha fått løfte fra Gud om at Redding skal bli såkalt kreftfri sone. Menigheten i Redding står nemlig under en så sterk innflytelse fra himmelen krefter at det bør være innen rekkevidde.
Hva skje når kristne fellesskap invaderes med dette? La meg svare med et par tilbakeblikk. I 2010, da Johnson talte ved et fellesarrangement i Filadelfiamenigheten i Oslo, hevdet han at såkalte kreftfrie byer kunne være mulig i Norge innen en femårsperiode (Vårt Land 17.4.2010).
Ledelsen for Kristkirken har, som noen kanskje husker, forsøkt å følge denne ideen opp i Bergen. I 2011 ble ungdommer ned i 14-årsalderen sendt til et kjøpesenter for å helbrede under et arrangement i IMI Kirken i Stavanger. Det kan vises til flere lignende eksempler fra andre norske byer.
Hva gjør dettemed unge mennesker? Hva tenker de mange som ikke får mirakelkraften til å virke om sitt gudsforhold?
Jesu undere og Jesu besittelse av Åndens kraft skal jo, ifølge oppskriften, være forbildet for dem. Mangler man den såkalte salvelsen, kan man vel i beste fall kun tilhøre det kristne B-laget. Hva med alvorlig syke som ikke helbredes, og hva med svært unge mennesker som presses til å være noe som de innerst inne kanskje forstår at de aldri kan bli? Er ikke faren for store troskriser temmelig overhengende?
Johnsons oppfatning om sykdom og helbredelse er ikke bibelsk. Hans syn begrunnes i en kristologi som ikke er bibelsk. Det er sant at Jesus kan helbrede all sykdom. Men vi som tror på ham kan ikke være som Jesus når det gjelder dette. Hans enestående visdom og guddommelige makt er noe vi skal trøste oss til og hvile i, som de avmektige mennesker vi er.
Dessuten lærer Skriften klart at Gud ikke alltid hører bønn slik vi tenker eller vil.
Paulus ble ikke bønnhørt da han ba Gud om å fjerne hans «torn». Gud gav likevel Paulus et svar på hvorfor han måtte bære sin lidelse. Dette står i motsetning til det Johnson lærer. Gud svarte at Paulus lidelse virkelig hadde en hensikt. Gud holdt Paulus i skrøpelighet, for at Guds kraft kunne fullføres gjennom ham. 2. Kor 12: