Biskoper lei statens konvertitt-arroganse

Biskopene i Den norske kirke vil ha slutt på at myndighetene trekker i tvil kristne lederes skjønn i konverteringssaker. Nå krever de at utlendingsmyndigheten hører kristne ledere når konvertittsaker vurderes.

Publisert Sist oppdatert

- Prak­si­sen er uti­dig og uro­vek­ken­de, sier bis­kop i Sør-Hå­lo­ga­land, Tor B. Jør­gen­sen.

I dag kom­mer bis­ko­pe­ne, som har vært sam­let til bispe­møte i Oslo denne uken, med en klar ut­ta­lel­se om tros­kon­ver­tit­ters si­tua­sjon i Norge.

Den er ikke god, mener de. Gang på gang viser Ut­len­dings­nemn­da at de ikke for­står re­li­gion sær­lig godt.

Så­pass al­vor­lig er si­tua­sjo­nen at bis­ko­pe­ne ber om at sa­ke­ne som om­hand­ler re­tur­ne­ring av tros­kon­ver­tit­ter stil­les i bero, til Re­gje­rin­gen har kom­met med en ut­red­ning som de lovet i Sund­vol­len-er­klæ­rin­gen.

- Faren for feil­døm­ming er så stor at vi mener det er nød­ven­dig med en stans. Jeg kjen­ner mange krist­ne som lever i frykt for å bli sendt hjem, sier Jør­gen­sen.

Bis­ko­pe­ne vil nå være med å legge pre­mis­se­ne for om en kon­ver­te­ring er tro­ver­dig eller ikke. Det er ikke noe myn­dig­he­te­ne skal be­døm­me. Sta­ten må stole på det ar­bei­det som gjø­res i me­nig­he­ter og kir­ker, mener bis­ko­pe­ne.

Grei ut

Jør­gen­sen er sterkt en­ga­sjert på dette fel­tet, han har selv sett pa­pi­re­ne på nær 20 ut­vis­nings­sa­ker hvor den som skal sen­des ut sier han har blitt kris­ten. Jør­gen­sen stil­te selv som vitne i en sak som i disse dager går for Bor­gar­ting lag­manns­rett i Oslo, hvor en af­gha­ner har anket en ut­vis­nings­dom fra ting­ret­ten. Ret­ten trod­de ikke på hans kon­ver­te­ring.

Kon­ver­tit­ten ble bedt om å rede­gjø­re for en rekke grunn­leg­gen­de dog­mer i kris­ten­dom­men. Hva er tre­enig­het? Hva er for­skjel­len på synd i islam og kris­ten­dom? Hva betyr natt­ver­den?

Fler­tal­let i ut­len­dings­nemn­da mener at kla­ge­ren sva­rer så svakt på sen­tra­le spørs­mål at de ikke kan feste lit til hans kon­ver­te­ring. Fler­tal­let tror hel­ler ikke på at det fore­lig­ger noen fare for for­føl­gel­se hvis han sen­des til­ba­ke til Af­gha­ni­stan. Kla­ge­ren har for­klart at faren er en meget kon­ser­va­tiv mus­lim, som neppe vil se med god­vil­je på søn­nens kon­ver­te­ring.

Nemn­das mindre­tall tror der­imot på kla­ge­ren. Hun mener at den mang­len­de kunn­ska­pen om kris­ten­dom­men hand­ler mer om språk­bar­rie­rer og det fak­tum at kla­ge­ren kun har hatt til­knyt­ning til kris­ten­dom­men i ett år.

Jør­gen­sen sier dette er gjen­nom­gå­en­de. Kon­ver­tit­ten kla­rer iføl­ge ret­ten ikke i stor nok grad å gjøre rede for inn­hol­det i troen.

Det andre punk­tet er at ret­ten ikke sto­ler på nors­ke me­nig­he­ter, pas­to­rer og pres­ter.

- I en sak sa myn­dig­he­te­ne i be­grun­nel­sen for ut­vis­nin­gen at «sta­ten er uenig i at an­kla­ge­ren har en reel kris­ten over­be­vis­ning». Hvor­dan kan sta­ten si noe sånt, spør Jør­gen­sen opp­gitt.

En­de­lig ord

- Hvor­dan skal dette løses kon­kret, Jør­gen­sen?

- I den grad det er spørs­mål om kon­ver­te­ring, er be­kref­tel­se på dåp og en pas­tor eller prests vur­de­ring av ved­kom­men­de som kris­ten, noe andre myn­dig­he­ter ikke har noen grunn til å over­prø­ve. An­sva­ret lig­ger hos kirke­sam­fun­net og pres­ten. Myn­dig­he­te­ne mis­ten­ke­lig­gjør det re­li­giø­se le­der­ska­pets vur­de­rings­evne. De in­si­nu­erer at man dri­ver med dob­belt bok­hol­de­ri. Det er en grov un­der­kjen­nel­se av an­svar og kom­pe­tan­se, sier han.

Jør­gen­sen for­ven­ter at re­gje­rin­gen tar ut­ta­lel­sen på alvor og job­ber se­riøst med den.

Han er helt ty­de­lig på at dette er vans­ke­li­ge saker. Og hvil­ke andre for­hold som en asyl­sø­ker har på seg som kan føre til ut­vis­ning, er ikke noe bis­ko­pe­ne går inn i. De snak­ker om tro­ver­dig­he­ten i for­hold til kon­ver­te­rin­gen.

Dagen

FN om trosfrihet

Artikkel 18 i menneskerettighetserklæringen: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Powered by Labrador CMS