Bjelken

Det er bra at vi snakker sant om hva som er rett og galt. At vi er lys og salt i verden, som Jesus sa. Ja, også overfor andre kristne. Men da trenger vi ekstra å huske det som ble sagt i en påskepreken: Skillet mellom godt og ondt går ikke mellom mennesker, men tvers gjennom hver enkelt.

Som kristne er vi tatt ut av mørke og satt over i lysets rike. Men stadig trenger vi på nytt å legge av oss det onde. Så vi faktisk velger å være levende for det gode, og døde for det som ikke er godt.

Kjødet som Paulus kaller det, eller slik vi er i oss selv uten Jesus, elsker å hoppe over dette. Som et lite barn som stikker av når vi snur ryggen til. Det kan skje midt i vår kristne iver, akkurat der vi mener å være mest på målet.

Det finnes ikke noen annen som kan fri oss fra dette, enn Jesus Kristus, Han korsfestet og oppstått. Her er vi alle under samme kår. Stiller vi oss et øyeblikk utenfor, og tenker at det bare gjelder de andre, så går det galt. Og vi kan ende med den berømte bjelken i øyet.

Når vi skal snakke sant til - og om andre, er det godt å tenke at begge parter står under korset. Begge trenger å bøye seg for Ham og gi Ham rett. Da er Jesus mellommannen også mellom mennesker.