Bønn, mer enn tomme ord ut i luften

I gårsdagens avis kunne vi lese om den nye tidebønnsboken som Kirkelig Fornyelse står bak. Boken er ment som et økumenisk bidrag til det jevne bønnelivet.

Vi håper boken blir tatt godt i mot og får stor utbredelse. Et levende bønnefellesskap bærer i seg mer kraft enn noen av oss aner.

Mange snakker i dag om tap av åndskraft, og mange lengter etter tider med vekkelse. Det antakelig viktigste bidraget i så måte er nettopp en fornyet erkjennelse av bønnens virkning.

For den som ikke kjenner Gud er bønn ord ut i luften. Slik er bønnelivet en indikator på den generelle åndelige temperaturen. Samtidig kan bønn også misbrukes til å sette skiller mellom kristne, hvor bestemte formuleringer eller uttrykksformer blir sett på som mer åndelig høyverdige enn andre.

Mesteren selv advarte i Matteusevangeliet mot å «stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk.» Snarere oppfordret han sine disipler til å «gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som ser i det skjulte.» Tidebønnene vi kan finne i den nylig utgitte boken kan benyttes både individuelt og i fellesskap.

For en del norske kristne vil kanskje de ferdigformulerte bønnene virke fremmed. Og det er viktig å ikke sette opp kunstige motsetningsforhold mellom faste og frie bønner.

Samtidig er det også grunn til å anerkjenne de faste bønnenes viktige funksjon og ikke automatisk avfeie disse. Både fra Bibelen og den kristne kirkes historie vet vi at man har operert med faste bønner til ulike anledninger.

Mange har også erfart hvor kjærkomne ferdigformulerte bønner kan være, særlig når livet tar uventede vendinger og det kan være vanskelig å finne de rette ordene.

I tillegg finner vi i Bibelen, blant annet i Salmenes bok og hos apostelen Paulus, en hel rekke bønner som vi med utbytte kan benytte oss av i dag.

Jesus knyttet sterke løfter til bønn i hans navn. I lys av dette skulle det være helt naturlig å be de bønnene vi finner i Guds eget ord.

Gjennom bønnen blir vi kjent med Gud. Ved å sette av tid til bønn på faste tider på dagen kan vi også hjelpe oss selv og hverandre til stadig å bli minnet om Gud midt i alt det hverdagen inneholder.

Igjen er ikke hovedpoenget å benytte nøyaktig de formuleringene som står i en gitt bok, men å finne en regelmessighet i fellesskapet med Gud.

Men Øystein Thelle, en av dem som har arbeidet med boken, fremhever et annet viktig moment. «Den er en del av den tilbedelse som bæres frem for Gud av kristne mennesker hver time på døgnet over hele verden.»

Som kristne er det vårt privilegium å få be til Gud som vår Far. Bibelen inneholder en rekke eksempler på mennesker som uttrykte sterke følelser, både glede og sorg, overfor Gud. Dette kan vi lære av.

Slik kan bønnen sette oss fri til å bli mer menneskelige, dypest sett. Fordi det er sant, som kirkefaderen Augustin formulerte det: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.»