BEDRE HJELP: En avkriminalisering er ikke en forutsetning for å yte langt bedre hjelp til våre tunge og avhengige rusmisbrukere ellers, både medisinsk og på andre områder. Det står heller på politisk vilje og evne, mener kronikkforfatteren.

Bør narkotika avkriminaliseres?

En avkriminalisering er ikke en forutsetning for å yte langt bedre hjelp til våre tunge og avhengige rusmisbrukere ellers, både medisinsk og på andre områder. Det står heller på politisk vilje og evne.

Publisert Sist oppdatert

Det regjeringsoppnevnte Rusreformutvalget leverte sin innstilling til ruspolitisk reform ved årsskiftet 2019/-20. Innstillingen er på over 400 sider og representerer et omfattende stykke lesing.

Den inneholder et sammendrag på totalt 13 sider som også inkluderer et to-delt flytdiagram som gir en overordnet beskrivelse av prosessen innstillingen foreslår. Sammendraget bør være overkommelig lesing for de fleste.

Det som kanskje er av størst interesse er de terskelverdier utvalget foreslår å avkriminalisere, forutsatt at det man har på seg er til eget bruk og ikke for salg.

Å avkriminalisere terskelverdier kan likestilles med å avkriminalisere et antall brukerdoser som vist nedenfor. Dette er noe alle foreldre og de som en gang i fremtiden ser for seg kan bli foreldre bør sette seg inn i.

Utvalget foreslår å avkriminalisere følgende stoffer innen en gitt terskelverdi som er angitt i parentes. Heroin (5gr.), kokain (5gr.), amfetamin (5gr.), GHB (1dl.), LSD (3 lapper), MDMA også virkestoffet i ecstasy (1gr.) og cannabisproduktene hasj og marihuana (15gr.).

I tillegg definerte terskelverdier av sopp inneholdende psilocin/psilocybin, khat og diverse legemidler. Disse opplysningene er å finne i en tabell i innstillingens kapittel 13, side 283.

For oss foreldre eller de som forventer å bli det er utfordringen at de fleste av oss ikke er i stand til å se hvor mange vanlige brukerdoser disse terskelverdiene representerer. Vi har ikke den erfaringen eller kunnskapen.

Og har noen av oss for 10, 20, 30 eller 40 år siden hatt én eller annen befatning med for eksempel hasj, må man også kjenne til den utvikling som har vært i innhold av virkestoffet THC (Tetrahydrocannabinol). Uten den kunnskapen blir det umulig å vurdere hvor mange brukerdoser 15 gram cannabis representerer.

Så la oss se på hvor mange brukerdoser noen av disse verdiene representerer med verdier hentet fra Rustelefonen. Rustelefonen oppgir det de benevner som «vanlige brukerdoser» og har som utgangspunkt brukerdoser for ikke tilvente brukere.

Kokain er i ferd med å få en utbredelse blant både ungdom og unge voksne. Terskelverdien Rusreformutvalget foreslår på 5 gram tilsvarer hele 200 «vanlige brukerdoser» for ikke tilvente brukere, da Rustelefonen angir verdien på én brukerdose til 25 milligram.

Her må det nevnes at brukere oppnår raskt en tilvenning eller avhengighet og én brukerdose vil da være ca. 100 milligram, som igjen vil si at utvalgets forslag tilsvarer ca. 50 brukerdoser. Rusen er kortvarig, og det kan gå med ca. 1 gram pr. dag.

For stoffene amfetamin og GHB tilsvarer utvalgets forslag en avkriminalisering av ca. 20 brukerdoser for hvert av stoffene. Den foreslåtte terskelverdien for MDMA som har blitt et svært populært rusmiddel blant ungdom og unge voksne, tilsvarer ca. 11 brukerdoser.

Det mest utbredte rusmiddelet er uten tvil cannabisproduktene hasj og marihuana. I henhold til Kripos narkotikastatistikk for 2019, utgjorde hasj 39 prosent og marihuana 10 prosent, til sammen 49 prosent av det norske narkotikamarkedet.

I tillegg fant Kripos ved analyser utført ved deres laboratorium at det gjennomsnittlige innholdet av virkestoffet THC var så høyt som 28 prosent for hasj og 12 prosent for marihuana. Dette er verdier langt over det dagens foreldregenerasjon eventuelt var i befatning med.

Når rusreformutvalget foreslår en avkriminalisert terskelverdi på 15 gram og vi forutsetter at dette er hasj med et THC-innhold på 28%, vil dette tilsvare et sted mellom 30 til 50 brukerdoser, avhengig av grad av tilvenning eller avhengighet.

Hvem er det Rusreformutvalget mener har behov for så mange brukerdoser?

Dette er essensen i Rusreformutvalgets innstilling til ny ruspolitikk i Norge, sammen med prinsippet om frivillig basert hjelp til både rekreasjonsbrukere og avhengige.

Unge Høyres leder sa i sin tale til Høyres landsmøte nylig: «Det er OK å avkriminalisere for det skal fremdeles være forbudt». Hvordan skal vi som foreldre kommunisere et avkriminalisert forbud til vår unge barn, tenåringer og ungdom?

Hvordan ville trafikkbildet vært med en avkriminalisering av fartsovertredelser? Lover og regler er normdannende og gjør samfunnet trygt å leve i, men den normdannende effekten forsvinner med en avkriminalisering.

Unge Høyre-lederen sa også: «Hvis noen unndrar seg behandling vil det få konsekvenser». Her vil det eventuelt være snakk om et gebyr som kun kan ilegges personer som ikke er avhengige.

Hvordan vil en person som ilegges et gebyr oppfatte det forskjellig fra dagens situasjon hvor politiet kan ilegge bøter? Innstillingen heter «Rusreform fra straff til hjelp». Noe som skurrer her?

Jeg har ved flere anledninger i forbindelse med mitt engasjement innen forebyggende arbeid, hørt fra unge mennesker at de er glade for å ha blitt tatt. Det fikk de ut av en livssituasjon de egentlig ikke ønsket.

De har fått orden på livene sine igjen og kommet i gang med eller gjenopptatt sin utdanning. De har ikke blitt straffet, men takket ja til påtaleunnlatelse med vilkår.

De har som vilkår inngått en ruskontrakt som blant ungdommer ofte blir kalt «pissings», der det leveres urinprøver over tid og når kontrakten er oppfylt, går de videre med rent rulleblad.

Vi har også hørt at noen sier de er på ruskontrakt for å slippe press om ta narkotiske stoffer. Enten de er på ruskontrakt eller ikke.

Er det ikke slik at en påtaleunnlatelse med vilkår er et nødvendig virkemiddel eller incitament for å løfte unge mennesker ut av en situasjon som på sikt sannsynligvis vil ødelegge livene deres? Kanskje den ruspolitikken vi har er det beste utgangspunktet for å gå videre?

En avkriminalisering er ikke en forutsetning for å yte langt bedre hjelp til våre tunge og avhengige rusmisbrukere ellers, både medisinsk og på andre områder. Det står heller på politisk vilje og evne.

Vi som foreldre eller fremtidens foreldre må tenke over hva en generell avkriminalisering slik Rusreformutvalget foreslår vil bety for våre unge nå og i fremtiden. Vi må ta et standpunkt vi skal kunne forsvare for våre ungdommer og våre barnebarn.

Sjekk Foreldreoppropet.no og vurder om ikke du også skal signere og med det vise din holdning til eller mening om en generell avkriminalisering slik Rusreformutvalget foreslår.

Snakk med de politikere du har gitt din stemme til og si hva du mener. Og husk at om litt mindre enn ett år er det igjen valg.

Powered by Labrador CMS