Ned Alley, NTB Scanpix
Bredde på den smale vei
Omtanken for de fattige og underprivilegerte er helt fundamental i den bevegelsen der KrF har sin opprinnelse.
Det er et nokså typisk mønster at journalister på partilandsmøter gjerne vil snakke om mulige samarbeidskonstellasjoner, mens politikerne helst vil snakke om saker.
Da KrF-leder Knut Arild Hareide talte til landsmøtet i Trondheim i dag, kom avsnittet om samarbeidsforhold til slutt. Det er i og for seg ikke ulogisk, for det er summen av de politiske sakene som danner grunnlag for vurderingen av hvem man ser seg mest tjent med å ha som samarbeidspartnere. Men politikk består som kjent også av mange andre faktorer enn konkrete vedtak. En av disse faktorene er politisk vilje. Viljen til samarbeid kan være vel så avgjørende som den faktiske avstanden mellom ulike aktører.
KrF er et asymmetrisk parti når vi legger høyre/venstre-aksen til grunn. Partiet har velgere med sympatier både til høyre og venstre. Det gir partiet handlingsrom når det gjelder samarbeidspartnere, men det gir også utfordringer overfor dem som til enhver tid er misfornøyd med de aktuelle partnerne. Når Hareide skal svare på hvem han vil samarbeide med etter valget i september, viser han til landsstyrets vedtak fra i fjor høst. Dette vedtaket ser ut til å ha truffet stemningen i partiet godt.
