Bro til frelse

Vi siterer Erling Ruud i dag også.
Denne gangen forteller han om to brødre i Sveits som bodde ved bredden av en sjø.


«En vinterdag var faren på den andre siden av sjøen, og guttene begynte å gå over isen til ham. Moren fikk se dem fra vinduet da de var midt ute på isen. Hun så også at de ble stående ved en ganske bred råk.

Da ble hun redd. Og enda reddere ble hun da den eldste hoppet over, og hun så at den yngste også ville forsøke. Han var imidlertid redd for å hoppe til.

Idet moren nøyaktig fulgte alle deres bevegelser, ser hun Louis, den eldste av brødrene, legge seg ned med overkroppen over sprekken, slik at han dannet en bro. Så krøp den yngste over.»

Dette er ikke bare et vakkert bilde på vanlig søskenkjærlighet. Det er også et bilde på den kjærligheten som skulle være mellom oss som er Jesu etterfølgere.

Om en bror eller søster kommer ut på verdens gyngende is vil hans sanne, kristne venner prøve å dra ham tilbake, men skal det lykkes må vi ikke stå over dem med pekefingeren, men «legge oss ned for dem som en bro» full av kjærlighet.

Det var jo også det Jesus gjorde for deg og meg.

Uten Hans verk på Golgata hadde vi aldri kommet over kløften mellom oss og Gud som syndefallet skapte.

Men ved Hans offer får vi fred med Gud – og blir berget for evigheten.