Brødet
«Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen.» Joh 6:56–58
Dagen før har Jesus brukt fem brød og to fisker til å mette fem tusen og enda flere. Nå oppsøker folk ham der han bor. Jesus bruker anledningen til å snakke om et annet brød, seg selv.
I disse cøliaki-tider er brød blitt litt utskjelt. Men en kornåker gnistrer av liv. Et brød er fylt av nye krefter fra sol og regn, så mennesker kan leve.
Gud som Jesus kaller Far, er levende, sier Jesus. Derfor er Jesus levende. Og derfor kan vi også leve, om vi tar imot ham. Like konkret og nødvendig som at folk trenger brød for å leve. Man kan vite hvor brødboksen er, og likevel sulte i hjel.
Jesus sier: «Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.» (vers 53) Legeme og blod handlet om at han skulle gi livet sitt for oss.
Selv disiplene syntes det var drøyt å spise ham. Men så konkret, nær og direkte vil Jesus være. Ikke som teori, men liv fra Far gjennom Jesus, som er vårt brød. Derfor gav han også nattverden som en konkret måte å møte Ham på.