Brødre så faren bli skutt og drept på klostervei

Brødrene Marco (14) og Mina (10) var midt i dramaet da IS i mai i fjor angrep en buss full av pilegrimer på vei til et kloster. Nå forteller guttene om den forferdelige dagen, da de så faren bli skutt rett foran øynene sine.

En av terroristene skjøt også mot brødrene, men bommet.

– Nei, la dem leve, så de kan fortelle hva som skjedde, skal en av gjerningsmennene ha sagt.

Ville ikke konvertere

Likvideringen av 29 kristne på vei til St. Samuel-klosteret i Øvre Egypt var et av flere store angrep mot egyptiske kristne i fjor.

28. mai stilte væpnede menn seg opp ved en veisperring for å angripe pilegrimer på vei til klosteret, opplyser NTB med egyptiske myndigheter som kilde.

Da bussen med pilegrimene kom til veisperringen, skal maskerte menn i tre firehjulstrekkere ha åpnet ild mot bussen.

Det ble senere kjent at gjerningsmennene hadde beordret passasjerene ut av bussen. En etter en fikk de kristne spørsmål om de ville konvertere til islam. En etter en sa de nei – og ble skutt. Blant de drepte var det også flere barn. IS tok ifølge NTB på seg ansvaret for angrepet.

Håndverkere

Marco og Mina var ikke i bussen med pilegrimer. Faren deres, Ayad, arbeidet som håndverker ved klostret. Da han og andre håndverkere skulle på jobb denne dagen, tok han sønnene med for å begynne å lære dem opp. Han fikk aldri sjansen.

Håndverkernes minibuss kom kjørende bak pilegrimene. Mina forteller til nyhetsbyrået World Watch Monitor hva som skjedde.

– Det var far som kjørte. ­Plutselig hørte vi roping, forteller tiåringen, før han blir sittende og stirre taust ned i gulvet.

Moren tar ordet. Hun forklarer at guttene dukket ned på gulvet, bak setene. De var fryktelig redde.

Så klarer Mina å snakke igjen.

– Vi hørte at de tvang far til å gå ut først. En mann ropte at far måtte konvertere til islam, men han nektet. Da skjøt de ham.

Alle håndverkerne ble kommandert ut og fikk det samme valget som guttenes far. Uten unntak valgte de Jesus – og ble skutt.

Døde i sønnens armer

De to guttene forteller at de ble etterlatt sammen med sin døende far og arbeidskameratene hans.

– Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Vi ville tilkalle hjelp, men hadde ikke mobildekning. Jeg hadde aldri kjørt bil før, men jeg ba Mina sette seg inn i bilen, så vi kunne prøve å kjøre til et sted med dekning og ringe til mor.

Marco er liten av vekst. Han nådde så vidt ned til pedalene. Imponerende nok klarte han å kjøre bilen til et sted der det var mulig å ringe. Deretter kjørte han tilbake til åstedet.

– Far pustet fremdeles, forteller Marco. – Han klarte ikke å snakke, men viste med en håndbevegelse at han ville vi skulle komme oss vekk. Men vi ville ikke forlate ham.

Guttene prøvde å løfte faren inn i bilen, men de var ikke sterke nok. De siste minuttene av farens liv, satt Marco og holdt ham i fanget.

– Klærne mine ble gjennomtrukket av blod, men jeg brydde meg ikke, sier han til World Watch Monitor.

Et stort bilde av faren henger på veggen i familiens stue. Moren forteller at guttene snakker mye om det som skjedde. Når han blir spurt om han har mareritt om natten, svarer Mina ja.

– Mina er den jeg er mest bekymret for, sier moren. – Han er blitt svært engstelig og tør ikke gå ut alene lenger. Han vil nok bære med seg de indre sårene resten av livet.

Rammer barna

– Vi må stå sammen med barna i den forfulgte kirke, oppfordret USA-avdelingen i organisasjonen Open Doors i en uttalelse nylig.

De minner om at bak de fleste historier om kvinner og menn som blir drept for sin tro, finnes det etterlatte familier og barn som plutselig må klare seg uten far eller mor.

– Når den forfulgte er mor eller far, får det ekstra konsekvenser. Ikke bare blir denne personen banket, fengslet eller drept, men der er også en familie som blir berørt. Der er barn som mister sin forsørger og som må leve videre uten en forelder.

Barn blir konfrontert med et sjokkerende voldsnivå i krigssoner, advarte FN i en rapport rett før årsskiftet. De merker seg at barn i økende grad både blir målrettet angrepet og brukt som soldater, selvmordsbombere og menneskelige skjold, både i Midtøsten og Nordafrika.

Mye tyder på at drapet på 14 år gamle Ishak Nashaat Birwan, nettopp var et målrettet drap for å skape frykt blant egyptiske kristne før jul, melder World Watch Monitor.

Tenåringen ble funnet 20. desember, elleve dager etter at han forsvant, i en kanal i den kristne landsbyen Izziyah i Asyut.

En slektning av gutten forteller at den døde kroppen hadde merker etter tortur.