Bygger ny kirke for en halv milliard
Filadelfia Kristiansand har skjønt at det er en tid for å rive ned. Snart er det bare et krater der kirka deres en gang sto. Dette er bare starten på noe mye større - med en prislapp på en halv milliard.
For opp av bakken skal det i sannhet komme noe byen aldri har sett før - et kirkebygg med leiligheter, eldresenter, kongressal, hotell, kontorer og parkeringshus med mer.
Som om ikke Sørlandets hovedstad alt var pepret med kristelige forsamlingshus, skal det i løpet av et par år reise seg et praktbygg på hjørnet mellom Elvegata og Dronningens gate, sørøst i den berømte Kvadraturen.
Budsjettrammen er på 500 millioner kroner. Pengene skal hjelpe pinsemenigheten til å bli en diakonal aktør å regne med i byen - selv om bygningen ikke i seg selv er så viktig, skal vi tro pastor Øyvind Valvik i Norges nest største pinsemenighet.
- Tiltale fra Herren
Det som nå kan observeres på tomta, ble ikke igangsatt etter et nylig innfall. På få måneder har store endringer skjedd i kvartal Q42, med opprinnelse 20 år tilbake i tid.
- En mann i menigheten fikk en direkte tiltale fra Herren om at vi skulle bygge et Jesus-senter, som han kalte det, sier Valvik til Dagen.
- Vi forsto det ikke helt i starten, men skjønte det var et senter som skulle romme mer enn bare en forsamlingssal, sier han og forteller om «en del hendelser» i lederskapet som ga grobunn for tanker om å påvirke samfunnet mer enn tilfellet var da.
Dette var i 1994, og siden er visjonen modnet, også hos ham selv.
- Det var særlig en opplevelse jeg fikk da jeg i en tid studerte Daniel og Josef i Bibelen. Gud ga meg et uventet spørsmål. «Hvordan gikk det med disse to til slutt?» Jeg leste fordi jeg ville ha dem som forbilder, men oppdaget at jeg måtte se på Josef etter at han kom ut av fengselet og Daniel etter at han ble dratt opp av løvehulen, sier han. For begge fikk overraskende stor innflytelse i helt hedenske samfunn.
- Sørg for at Gud får innflytelse i samfunnet du er en del av, ble Valviks oppsummering.
Dette er nå en grunntanke i Q42-prosjektet. Når gravemaskiner og heisekraner har gjort sitt, skal det der stå en bygning som skal istandgjøre menigheten til et bredt diakonalt arbeid.
Valvik er blit talsmann for at Filadelfia Kristiansand ikke bare skal fortsette som «vår lille menighet bak våre lukkede dører», men nå mye videre ut.
Egne barnehager
Det har de også gjort en del år, og Filadelfia har alt et lite barnehage-«imperium», Solkollen-barnehagene. Det begynte med en kristen barnehage på et sted som heter Solkollen. Begrepet ble innarbeidet, og neste barnehage, som ble lagt til Søm, ble Solkollen Søm og så videre. Tankegangen var at Solkollen kommuniserte bedre enn Filadelfia-navnet.
- Vi ville blant annet folk i staben uten tilknytning til vår menighet, og gjøre det enkelt for alle å sende barna sine dit, sier Valvik og forklarer at man likevel har en klar kristen profil på barnehagene. Her markeres de kristne høytidene, og samtlige barnehager i Kristiansand inviteres blant annet til en stor juleforestilling som samler mye folk. Det satses også på en påskevandring i samarbeid med to lokale menigheter i Den norske kirke.
Deler ut mat
Kristiansand er en myldrende by der de fleste har det greit, men også her finnes det materiell nød. Menigheten har i ti år drevet en frivillighetssentral, og stadig flere har behov for matutdeling.
- Mange innvandrere klarer seg ikke uten hjelp, men også en del etniske nordmenn sliter med økonomien. Egentlig var det utenkelig for bare kort tid siden å dele ut mat på denne måten, sier Valvik som må konstatere at nøden har økt og spredt seg noe de siste åra.
Menigheten organiserer også mange snømåkere på spissen av en landsdel som har fått en overdose hvit nedbør i vinter.
- Vi hjelper folk med å handle, reparere ting i huset, små flytteoppdrag og så videre.
Dette får menigheten pengestøtte til fra Kristiansand kommune som er velvillig innstilt til menighetens frivillighetsengasjement.
Bønn og rusomsorg
Valvik har akkurat kommet hjem fra lederkonferansen Led14 i Stokke hvor 1600 pinseledere var samlet. Han talte under vignetten «Forandre din by» - noe Valvik gjerne vil være med på. Der traff han også Dream Center-leder Matthew Barnett fra Los Angeles som han har besøkt tre ganger og latt seg inspirere av.
Men i Kristiansand er visjonen lokal, og en viktig bit av forhistorien handler om bønn.
- På 90-tallet hadde vi en bønnevekkelse. Mange fikk et kall til å gjøre ting de ikke hadde gjort før. Det ble starten på et rusomsorgsarbeid i 1997, og nå har vi to omsorgssentra, ett i Kristiansand og ett i Bygland, forteller han.
Menigheten har drevet nærradio siden 1985, og i fjor ble det startet TV-produksjon. Alle taler i menigheten tas opp og kan lastes ned på nett. Lyttertallene er høye.
Eldreomsorg og kongressal
Kongressalen kombinert med menighetssal med plass til 1500 er sentralt i prosjektet, men selve rosinen er nok visjonen for alternativ eldreomsorg.
- Midt i bygget har vi tegnet inn et trivselssenter med 71 leiligheter. Dette er på tenkestadiet, men vi planlegger et pilotprosjekt for en ny type eldreomsorg, sier Valvik. Flere leiligheter er solgt, og de som skal bo der, får tilbud om trimsenter, fysioterapeut, fotpleie, frisør og med tiden kanskje et legesenter og muligheter for felles bespisning. Alt med tanke på å motvirke ensomhet.
- Dette er kanskje den mest spenstige tanken med bygget. Vi står overfor en eldreboom og trenger å tenke nytt, sier han og mener det blant annet bør bli et tilbud til par der den ene er dement, så de kan bo nær hverandre i livets sluttfase.
I det hele tatt myldrer det av aktiviteter i mange retninger allerede, og med det man håper å få til i de nærmeste åra skal hele virksomheten organiseres i tolv aksjeselskaper under menighetsparaplyen. Valvik er sammen med Wiggo Skagestad leder for et pastorteam på fem og en større stab. Virksomheten er registrert som konsern i Brønnøysund.
Diakoni eller frelse?
- Er det en fare i alt dette at menighetens budskap blir diakoni og ikke frelse?
- Faren er der, men de som deler ut mat ber alltid før de starter utdelingen, og når de har levert maten spørr de alltid om de får velsigne dem som har mottatt den. Det er veldig få som sier nei til det og til å få forbønn på kjøpet. Våre folk har mange sterke opplevelser, og noen av dem de treffer, opplever at det er første gang noen ber for dem, forteller Valvik.
Han mener derfor det diakonale er en døråpner for evangeliet, ikke en erstatning.
- I min verden er dette uløselig sammenknyttet.
DAGEN