Bygger vennskap mellom fiender

Mange av ungdommene har vært skeptiske. Noen har vært illsinte. De takket ja til invitasjonen til dialog-konferanse, men hadde ingen planer om å snakke med «de andre».

Så måtte de snakke likevel. Og de ble tvunget til å samarbeide.

Et par dager senere er situasjonen snudd på hodet. Unge mennesker som nylig var bitre fiender, er blitt venner. De snakker i munnen på hverandre og vil absolutt ikke skilles og reise hjem.

Victoria Raichynets har sett forvandlingen mange ganger. Hun fryder seg like mye hver gang.

De hardest rammede

Den unge, ukrainske kvinnen driver en liten organisasjon med en stor visjon. «Hope from Heart to Heart» (HopeH2H) heter organisasjonen. Gjennom den vil hun bidra til fred og forsoning i det krigsherjede hjemlandet. Hun vil gi desillusjonerte unge håp for fremtiden.

Dét gjør hun ved å invitere ungdom fra hele landet til såkalte alpha-konferanser. Her får ungdommene høre at samfunnsendringene som de lengter etter i Ukraina må begynne med dem selv. De blir utfordret på sine egne holdninger, får undervisning om personlig vekst og lærer hvordan de selv kan være med og påvirke.

Arrangørene er hele tiden på jakt etter de ungdommene som er hardest rammet av konflikten når de rekrutterer nye deltakere. De fleste kommer fra fattige kår. På konferansene får de bo på hotell. De blir servert et program av høy kvalitet, med dyktige talere og spennende aktiviteter.

– Noen av ungdommene gråter når de kommer til hotellet. De har aldri vært på hotell før, bare sett det på TV. Mange vet ikke hvordan man skal bruke nøkkelkort eller hvordan de skal slå på varmt vann. De har aldri ligger i så rene lakener.

– Allerede da føler de at de er noen. Husk, dette er ungdom som aldri har opplevd å få noe gratis. Hos oss er alt betalt, forteller Victoria.

Møteplasser

Når ungdommene møter jevnaldrende fra «den andre siden», ser de at de ikke er så ulike som de hadde trodd. Og de innser de at alle har lidd på grunn av krigen.

– Det viktigste er å bygge gode relasjoner mellom dem. Vi vil vise at enhet er mulig, gjennom tilgivelse, sier Victoria.

Prosjektet høster anerkjennelse fra norsk UD:

– De har skapt gode møteplasser for ukrainsk ungdom, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i UD.

Forvandlet liv

Én av dem som fikk livet forvandlet av alpha-konferansene, var en ung mann.

– Da han kom til konferansen hadde han nettopp mistet sin far i krigen, forteller Helge Nupen, leder av Ukraina-hjelpen på Karmøy og ansatt i De frie evangeliske forsamlinger (DFEF). Nupen samarbeider med Victoria Raichynets og HopeH2H.

– Han følte at livet var slutt. Nå ville han verve seg i militæret, bli snikskytter og ta livet av flest mulig russere.

En tid senere fikk de en melding fra den unge mannen. Der fortalte han at han hadde begynt å studere i stedet for å bli skytter. Han hadde også tatt ansvar for moren og søsknene som var i en vanskelig situasjon.

– Han var full av takknemlighet. Konferansen hadde endret retningen på livet hans, forteller Nupen.

Kutt i støtte

Det er DFEF som har stått som formell søker av støtte fra UD. 2,85 millioner kroner har de fått fra den norske ambassaden i Kiev og UD over to år. Dette året har de fått beskjed om at det dessverre ikke er midler til å støtte prosjektet fra norsk UD sin side, på grunn av kutt i budsjettet.

– Nå har vi håp, men foreløpig ingen penger. Vi kommer uansett til å fortsette, men det blir på et annet nivå, sier Victoria Raichynets.

Helge Nupen forteller at Ukrainahjelpen Karmøy vil jobbe videre med å søke å finne midler slik at prosjektet kan fortsette.

Lærte å dele

Hun mister ikke motet. Hun har utrettet store ting med lite penger før. Ingen som møter den elegante og energiske unge kvinnen kan gjette at hun vokste opp i temmelig trange kår, men det er dét som er sannheten. Hun er datter av foreldre som aldri fikk utdannelsen de drømte om – fordi Sovjetunionen ikke tillot kristne å studere.

– I min barndoms Ukraina var folk ganske fattige, med mindre de hadde forbindelser til myndighetene, forteller hun.

Selv om foreldrene hadde lite å rutte med, delte de likevel raust med andre mennesker, og oppdro Victoria til å gjøre det samme.

– Det var mange som hadde det verre enn oss. I klassen min hadde jeg venninner som gikk i de samme klærne hele året. Det hendte jeg gikk hjem i klesskapet og fant noe til dem.

Trygghet og håp

Det var slike møter med barn og unge som strevde med tilværelsen, som skapte det første engasjementet. For ni år siden hadde Victoria klart å spare tusen euro. Disse ville hun bruke til å hjelpe sårbare barn. Med god hjelp fra venninnen Anna og foreldrene arrangerte hun sin første leir for 30 barn fra vanskeligstilte familier. Senere ble det flere leirer.

– På en måte vokste disse barna opp med oss, forteller hun.

Victoria og venninnen hadde på den tiden ingen organisasjon i ryggen. Bare stort pågangsmot og et nettverk som de stadig foret med nyhetsbrev og bønnebehov. Slik samlet de penger til å arrangere nye leirer – eller alpha-konferanser som de senere ble kalt.

– Etter hvert hadde vi kontakt med rundt hundre barn. Vi hjalp dem med lekser, arrangerte musikklasser, idrett og engelsktimer. For mange av dem var det vanskelig å være hjemme, og de visste at de kunne komme til oss hele uken.

Etter hvert som barna ble eldre, så Victoria at det også var nødvendig å lære dem om helse, hygiene, seksualitet, moral og yrkesvalg.

Over tid så hun hvordan barna ble endret. De ble tryggere, og det ble tent et håp i dem. Hun innprentet dem at de kunne bestemme over sin egen fremtid. Det var ikke forutbestemt at de måtte ende i elendighet. De trengte ikke bli som foreldrene sine.

Fred og forsoning

For fem år siden skjedde det som endret Victorias egen fremtid. Hun hadde holdt et innlegg på en kristen konferanse. I salen satt en ung mann som ble umiddelbart betatt av henne. Mannen var Anatoliy Raichynets, som i dag er visegeneralsekretær i Det ukrainske bibelselskapet og Victorias ektemann. Han hadde studert teologi i Norge og introduserte konen for sine norske venner.

Én av dem var Helge Nupen. Han hadde drevet Ukraina-hjelpen Karmøy sammen med kameraten Øyvind Øvrebø siden 1994. Det startet med hjelpesendinger med mat og brukte klær, men utviklet seg raskt til også å omfatte større ungdomskonferanser og støtte til ulike andre prosjekter. Snart begynte de også å støtte Victorias arbeid blant sårbare barn.

Etter Maidan-revolusjonen og krigsutbruddet i Øst-Ukraina våren 2014, så de at det oppsto nye, store behov.

– Vi satte oss ned sammen med Victoria og Anatoliy og spurte om det var noe vi kunne bidra med, forteller Helge Nupen.

Den lille gruppen utarbeidet et knippe ideer som han tok med til utenriksdepartementet for å diskutere mulighetene for norsk støtte. Én av dem var å drive freds- og forsoningsarbeid gjennom konferanser for ungdom fra øst og vest.

– Denne ideen tente de på i UD.

Resultatet ble tre ungdomskonferanser høsten 2014, og like mange konferanser samt en barneleir året etter.

– Det vi gjør er å investere i nye generasjoner, før de tar utdannelse, får posisjoner og blir korrupte. Vi tror at jo tidligere man starter med å endre tenkemåte, til større effekt har det, forteller Victoria.

HopeH2H samarbeider med lokale kirker og sosialkontor for å finne deltakere. Selv om både HopeH2H og Ukrainahjelpen drives av kristne, har konferansene ikke noe fremtredende kristent budskap.

– På slutten av konferansene får vi ofte spørsmål fra deltakerne om hvorfor vi er så annerledes enn andre de kjenner. Da får vi anledning til å fortelle om troen vår, og noen ganger kommer deltakerne selv til tro, forteller Victoria Raichynets.