Da biskopen besøkte fengselet, kom han med et budskap som skulle forandre spiondømte Frode Berg
– Det var en periode hvor jeg hadde mye hat på innsiden, forteller Frode Berg.
Det er to år siden Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, møtte den spiondømte nordmannen Frode Berg i et av Moskvas mest beryktede fengsel.
Berg var dømt for spionasje og biskopen var en av få nordmenn som slapp inn bak murene i Lefortovo-fengselet.
– Jeg var forundret og hadde vanskelig for å tro at Frode (Berg) hadde utført tjenester for norsk etterretning, sier Øygard i et intervju med Dagen.
Biskopen sitter ved et av vinduene på bispegården og ser utover de snøkledde fjellene som omgir Tromsø. Han tenker tilbake på 24. januar, 2019.
For første gang deler han sin versjon av fengselsbesøket etter at Frode Berg selv har beskrevet hendelsen i boka «I grenseland» av Morten Jentoft.
– Russiske kirkeledere ville ha kontanter
Frode Berg ble pågrepet av det russiske sikkerhetspolitiet FSB i Moskva 5. desember 2017. Han ble tatt med 3.000 euro i kontanter og deretter siktet for spionasje.
Da Øygard fikk høre at Berg hadde blitt pågrepet i Moskva, trodde han bare at nordmannen hadde utført en vennetjeneste.
– Å gi russiske venner kontanter var jo helt vanlig for fem-seks år siden. Det kunne være knotete å finne en minibank i Russland, forteller Øygard.
Han vet litt om det.
Som leder for Samarbeidsrådet for kristne kirker i Barentsregionen (SKKB), har Øygard vært på flere turer til Russland.
– Russiske kirkeledere ville gjerne ha penger i kontanter, forteller Øygard.
Han presiserer at dette ikke er tilfelle lenger, og at han selv aldri har gitt kirkeledere kontanter.
Kom tett innpå Berg
Da Øygard fikk vite at Berg var fengslet, kjente han på et ansvar. Den spionsiktede nordmannen var nemlig leder i Sør-Varanger menighetsråd.
Biskopen utførte visitas i Sør-Varanger året før arrestasjonen. Da fikk han god kontakt med Berg.
– Berg var en veldig tilstedeværende menighetsrådsleder. Han var med på alle arrangementene under visitasen. Jeg kom ganske tett innpå ham da, og vi hadde mange gode samtaler, forteller Øygard.
– Hvilket inntrykk fikk du av Berg?
– En sindig, rolig og veldig stødig kar som brydde seg om hvordan folk hadde det. Han var opptatt av samarbeid i staben. Jeg opplevde ham som forsiktig og tilbakeholden, samtidig som han var en god og inkluderende leder.
Berg var ikke i nærheten av å minne om en spion.
Ble selv overvåket
Øygard var godt kjent i Sør-Varanger. I perioden 1985 til 1991 var han prest i soknet, men på det tidspunktet kjente han ikke Berg.
– Han jobbet i Forsvaret på den tiden, konstaterer Øygard.
Etter det jobbet Berg nesten 25 år i Grensekommissariet i Kirkenes før han gikk av med pensjon i 2014. Han fortsatte som konsulent fram til våren 2016.
Å være prest i Kirkenes på 80-tallet kunne minne om et kapittel i en spionroman. Øygard husker at omtrent halvparten av politistyrken i byen jobbet innefor etterretning. Det foregikk også overvåkning fra KGB.
– Det var ikke så sjelden at vi opplevde at det sa klikk i telefonen. Det hendte også at vi hørte det vi selv hadde sagt som en slags repeat. Så vi skjønte at noen fulgte med på telefonen vår, forteller Øygard.
– Hvilke type samtaler var det snakk om?
– Jeg husker ikke at det skjedde fra tjenestetelefonen, men fra hjemmetelefonen. Dette var før mobiltelefonens tid, da vi hadde telefon med ledning.
– Var dette kjent og akseptert?
– Ja, det var det.
I dåpssamtaler skjønte Øygard når noen fra menigheten jobbet i etterretningen.
– Nei, da spurte jeg ikke mer. Det var en slags avtale om at man ikke spurte om det.
Hadde vondt av ham
Selv om etterretning og spionasje var en del av hverdagen i denne landsdelen på 80-tallet, var det overraskende for Øygard at Berg skulle være involvert i 2017.
Men 22. april, 2018, meldte Frode Bergs advokater at nordmannen var på oppdrag fra den norske e-tjenesten.
I NRK-podkasten «Agent Frode Berg», kommer det frem at dette var informasjon Berg ikke engang hadde delt med sin kone Anita.
– Jeg tenkte at han hadde blitt lurt, men også satt under press. Han hadde ønsket å slutte, men så lot han seg overtale til å reise på den turen som ble hans siste, sier Øygard.
Det preget biskopen.
– Jeg hadde vondt av ham. Jeg følte på et ansvar for Berg. Han var tross alt en lokal kirkeleder som satt inne i et beryktet fengsel.
I kirken i Sør-Varanger ble det arrangert bønneaksjoner for å få Berg fri.
Firkløver og nattverdsvin
Øygard kontaktet den norske ambassaden i Moskva for å be dem om å ordne et besøk i fengselet. De fikk først avslag. Men senere, etter at en prest ved Sjømannskirken fikk besøke Berg like før jul 2018, åpnet det seg en mulighet for den norske biskopen.
I januar 2019, fikk Øygard melding fra den norske ambassaden at han kunne komme.
– Jeg hev meg rundt og dro, sier Øygard.
I bagasjen hadde Øygard Firkløver, presteklær og nattverdssett.
Han ble hentet på flyplassen av en bil fra ambassaden. Deretter fikk biskopen hilse på ambassadøren og de ansatte. Dagen etter ble Øygard kjørt til fengselet sammen med en tolk og nestkommanderende på ambassaden, Snøfrid Emterud. Det tok cirka en halv time å kjøre til fengselet.
Øygard var spent på om han fikk ta med seg to sølvbeger, oblater og en flaske alkoholfri vin med seg inn i fengselet.
– De tok fra meg Firkløveren, for å sjekke den, men jeg fikk ta med nattverdsutstyret, forteller Øygard.
Så fikk de endelig møte Berg.
Snakket om tilgivelse
– Det var flere i rommet. Vi satt på enkle pinnestoler rundt et lite bord, forteller Øygard.
Snøfrid Emterud, fra den norske ambassaden, hadde trukket seg litt bak. Tolken og en ansatt fra fengselet satt like ved Øygard og Berg.
– Selv om vi snakket norsk, ble hvert eneste ord oversatt til russisk.
– Hva snakket dere om?
– Vi snakket om lokal politikk i Kirkenes, om hva som skjedde i menigheten og om andre dagligdagse ting, forteller Øygard.
Men det var et tema som Øygard ønsket å ta opp med Berg.
– Vi snakket om bitterheten som han følte på.
Øygard forklarer at han ut fra mediedekningen hadde fått med seg at Frode følte seg lurt, presset og overtalt til noe han ikke ville.
– Jeg kjente til at det var enkeltpersoner han følte en bitterhet overfor. Så vi snakket om å kunne bearbeide og legge bak seg bitterhet.
Dette var et tema biskopen hadde snakket med folk om før.
– Som prest har jeg møtt på folk som er bitter over å ha blitt sviktet av noen. Bitterheten er tragisk for den rammer først og fremst en selv. Så vi snakket om tilgivelsen, som ligger i bunnen i kristentroen vår. Jeg fikk en opplevelse av at det ble en viktig samtale for Berg, forteller Øygard.
– Opplevde du at du snakket med en bror i troen?
– Ja, absolutt. Det ble også understreket da vi feiret nattverd. Vi var to kristne som møttes.
Etter at de hadde snakket sammen delte de nattverd.
Satt fri
– Tenkte du at besøket ditt kunne bidra til å sette Frode Berg fri?
– Det var ikke derfor jeg dro, men jeg tenkte at hvis det hadde noen virkning, ville den bli positiv for Berg. Det ville i hvert fall ikke skade, sier Øygard.
– Hva fikk du høre etter besøket?
– Jeg fikk høre fra Berg at han satt veldig stor pris på at jeg kom. Han satt pris på samtalen vår, og at vi fikk feire nattverd sammen.
Tre måneder etter at Øygard hadde besøkt Berg i Lefortovo-fengselet ble nordmannen dømt til 14 års fengsel for spionasje. Dommen ble rettskraftig 29. april.
Selv om dommen kunne oppfattes som dårlig nytt for Berg, ga det heller et håp om at nordmannen ville bli sluppet fri.
– Jeg møtte den norske advokaten til Berg i Tromsø den våren. Han trodde nordmannen ville komme ut før sommeren. Russland hadde vist at de klarte å lure norsk etterretning trill rundt. De hadde ingen fordeler ved å holde på ham, forteller Øygard.
Først 15. november, 2019, ble Frode Berg overlevert til norske myndigheter i Litauen, som en del av en utleveringsavtale mellom Litauen og Russland.
Besøkte dem
I høst besøkte Øygard ekteparet Frode og Anita Berg i hjemmet deres i Langøra i Kirkenes. Han var spent på hvordan det gikk med dem.
– De fortalte at det hadde vært en tøff periode, og at det også var utfordrende å få forholdet til å bli normalt igjen. Men jeg fikk inntrykk at de har det greit i dag, forteller Øygard.
Han ser på det som et lite under at det har gått så bra med dem.
– Å leve i den usikkerheten så lenge i et fengsel med så tøffe soningsforhold. Det er et under og en velsignelse at det har gått så bra, sier Øygard.
– Jeg hadde mye hat
Da Dagen ringer Frode Berg to år etter nattverden i fengselet, forteller han at besøket betydde mye for ham.
– Det var sterkt, sier Berg.
Tidspunktet var viktig, mener nordmannen.
– Det var en periode jeg hadde mye hat på innsiden. Jeg gikk med hevntanker. Men Olav (Øygard) er en menneskekjenner. Han hjalp meg til å sette ord på det og brukte ordet bitterhet. Da kom jeg på bedre tanker, sier Berg.
Nordmannen var overrasket da han så at biskopen hadde fått med seg nattverdsutstyr inn i fengselet.
– Jeg hadde ikke regnet med at de ville tillate det, men det var sterkt og godt å få en kirkelig handling i fengselet, sier Berg.
Setter pris på menigheten
Selv om Berg ikke lenger sitter i menighetsrådet i Sør-Varanger beskriver han forholdet til menighetens som uforandret.
– Jeg har god kontakt med menighetskontoret og prestene. Soknepresten har vært hjemme hos oss og biskopen var her i høst. Mange har tatt vare på familien da jeg satt fengslet. Jeg setter pris på den lokale menigheten, sier Berg.