Darwinismen og Guds skaperhandling
I kronikk den 8/11 presenterer Knut Alfsvåg synspunkter omkring teologi, intelligent design, kreasjonisme og darwinisme. Dessverre føler jeg at det ble mer tåkelegging enn klargjøring.
Alfsvåg ser ut til å tillegge intelligent design og kreasjonisme en forestilling om at Gud er én årsaksmekanisme, underforstått en av flere skapermekanismer, «et nødvendig og påvisbart ledd i årsakskjeden». Konsekvensen er en Gud som fyller «hullene i vitenskapens årsaksforklaringer».
Det er mulig at Alfsvåg her tenker på «teistisk evolusjon». I denne darwinisme-utgaven er evolusjonsprosessene verken blinde eller tilfeldige, men styrt av Gud. Teistisk evolusjon har ingenting med ID eller kreasjonisme å gjøre. Den er strengt tatt heller ikke naturvitenskapelig, siden naturvitenskapen forholder seg utelukkende til det materielle. Jeg er usikker på hva Alfsvåg mener med «evolusjonslærens metode» eller «faktiske funn». Darwinismen er intet operasjonelt fagområde, men er en materialistisk-basert teori om artenes tilblivelse.
Annonse
Alfsvåg skriver at darwinismen bygger på et stort tilfang av observerte data, men ingenting om at disse observasjonene kan tolkes vidt forskjellig. For eksempel, det er vanlig at eksistensen av fossiler tas til inntekt for darwinismen. Men så vidt jeg vet består samtlige fossilfunn av planter og dyr, hvis organer uten unntak ser ut til å ha vært fullt funksjonelle og dermed fullt utviklet. Og det finnes mange fossilfunn av arter som lever i dag.
Som kjent er Darwinismen basert på prinsippet om «survival of the fittest». Dette er et paradoks fordi en utvikling fra urcelle til menneske krever uendelig mange mellomtilstander. Organismer i mellomtilstander vil bestå av manglende eller ufullstendige organer. Det betyr manglende funksjonsevne, og at mellomformer mangler tilpasning og funksjonalitet som er nødvendig for å overleve. For det er jo kun de mest tilpassede som kan overleve, jf. «survival of the fittest».
I overgangene fra fisk til pattedyr vil verken gjeller eller lunger være fullt tilpasset vann og luft. Organismene mangler fungerende lemmer til å bevege seg effektiv på land. Slike mellomformer vil per definisjon mangle tilpasning som er nødvendig for å overleve.
Den fysiske virkeligheten omfatter mer enn bare fysiske størrelser og systemer. Slik jeg ser det, er det overordnede spørsmålet om et utelukkende materialistisk verdensbilde egentlig holder mål. Som kjent reduserer materialistene menneskets bevissthet og følelser til kun virkningen av kjemiske og elektriske prosesser.
Men utformingen av alle levende organismer er resultatet av deres iboende genetiske informasjon. Menneskets utforming og design er definert av en enorm, genetisk kode på flere gigabytes. I likhet med annen symbolbasert representasjon av informasjon, krever dette språk og kodingskonvensjoner. Men selv om informasjonskoder krever fysiske bærere, befinner kodet informasjon og kodingskonvensjoner seg på et høyere abstraksjonsnivå enn det materielle.
Prosessering av kodet informasjon krever algoritmer. Det åpenbare problemet er hvordan tilfeldige fysiske prosesser kan være opphavskilde til avanserte immaterielle, konvensjonsbaserte og algoritmiske systemer.
Til tross for at keiseren står splitter naken, finnes det et meget sterkt emosjonelt press på å hindre meningsfylte debatter omkring dette temaet. Utdanningsinstitusjoner og det offentlige rom er totalt stengt for darwinismekritikk. Etter min mening er den største svakheten til Alfsvåg at han unnlater å ta tydelig stilling til darwinismen og dens utelukkende materialistiske grunnlag.
