Davids siste ord

David var «mannen etter Guds hjerte». Perfekt var han ikke. Men Gud fikk bruke ham til store oppdrag. Som «Guds salvede konge» ble han den ruvende skikkelsen i ettertiden. Han ble også kalt «Israels liflige sanger». Bla bare i Salmenes bok. Se hvordan han hjalp folket til frimodig bønn og lovsang – både i gudstjenesten og i deres personlige liv. De lærte utenat mange av lovsangene, bønnene og klageropene hans.

Men David var også profet. I sine aller siste ord er det som profet han taler. Fra dødsleiet malte han – under Åndens inspirasjon – det vakreste portrett av Jesus som kan tenkes: «Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge …: «Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn» (2.Sam 23:2–4).

Det er ingen tvil. David talte om Messias Jesus. I Luther-året kan vi gjerne understreke det som sto så klart for Luther: At Det gamle testamente vitner om Jesus. Om David selv var stor, er hovedpersonen i hans siste ord større. Med ham skulle soloppgangen komme. Til oss! Ved hans budskap blir syndere frelst. Han har kommet. Og på den siste dagen skal han komme igjen. I makt og herlighet. «Fredens morgen uten skyer bryter inn.»