De fleste av oss kan gi mye mer
Givertjenesten vår sier en del om hva vi investerer i, både bokstavelig og billedlig talt.
«Hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være», sa Jesus. Han snakket ganske mye om penger. Det burde kanskje vi også gjøre, om vi vil være hans disipler. Penger er et knapphetsgode, også i det rike Norge, for de samme kronene kan ikke brukes flere ganger.
Hvordan vi forvalter pengene våre, sier mye om hva vi verdsetter. Er det forskjell på forbruket hos aktive kirkegjengere og andre? Det vet vi ikke sikkert. Men det er noe å tenke over.
Annonse
I holdningsundersøkelsen blant aktive kristne i Norge har vi nå kommet til givertjeneste. En av fire blant de 1600 som har svart forteller at de gir bort 10-14 prosent eller mer av innteksten sin.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå var gjennomsnittlig månedslønn her i landet drøyt 47.000 kroner i 2019. Om man tar utgangspunkt i bruttoinntekten og legger til grunn 12 måneder med lik inntekt, vil tienden beløpe seg til 56.400 kroner årlig. Det er en del penger, det.
Men om det noe sted skulle være mulig for mange i en gitt befolkning å gi bort 10 prosent av inntekten sin, skulle det vel være oss. Ifølge Fundraising-rapporten som Deloitte utarbeidet i 2018, samlet 57 innsamlingsorganisasjoner i Norge inn 19,2 milliarder kroner.
Antall stemmeberettigede nordmenn ligger på rundt 3,5 millioner. Det gir et snitt på 5.571 kroner. Dette sier naturligvis ikke alt, for ikke alt som blir gitt er fanget opp i totalsummen på drøyt 19 milliarder. Men det gir likevel en viss pekepinn.
For frikirkelige kristne har givertjenesten vært en integrert del av menighetslivet på en annen måte enn i Den norske kirke. Det ligger i sakens natur at om ikke medlemmene finansierer driften av en menighet, vil det være vanskelig å fortsette driften. I hvert fall hvis man disponerer eget bygg og har ansatte.
For Den norske kirkes del har hoveddelen av inntektene kommet fra det offentlige. Men også i folkekirken finnes det mange eksempler på at lokalt engasjement har gjort det mulig å ansette flere til å utføre kirkelig arbeid. Og mens kollektene i mange frimenigheter ofte går til menighetens eget arbeid, har Den norske kirke i stor grad kunnet gi kollektene til andre.
Likevel er ikke omfanget det største. Jan Arild Holbek skriver i boken om Kirkerådets historie at «Fortsatt får de tradisjonsrike organisasjonene mye mer penger gjennom egne kanaler enn via menighetskontorene i den lutherske majoritetskirken.»
I Bibelen leser vi om tiende allerede i 1. Mosebok 14. Da er det Abraham som gir tidende til Melkisedek, prest og konge i Salem. Jesus påbyr aldri sine disipler å gi tiende, men refser fariseernes og de skriftlærdes hykleri: «Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap.»
Annonse
Selv om tiende ikke er uttrykkelig påbudt, har det for mange kristne vært et naturlig utgangspunkt for givertjenesten. Vi gir Gud litt av vårt, i erkjennelsen av at vi dypest sett har fått alt vi har fra Gud. Derfor heter det også i Den norske kirkes gudstjenesteliturgi: «Evige Gud, din er jorden og det som fyller den. Alt vi eier tilhører deg. Av ditt eget gir vi deg tilbake.»
Likevel har ordet tiende fått en litt suspekt klang. Det har antakelig sammenheng med at den mest høylytte forkynnelsen om tiende har kommet fra omstridte religiøse miljøer. Få stiller spørsmål ved at idrettslag og andre friidrettstilbud opererer med medlemskontingenter.
På den annen side skriver apostelen Paulus også at «Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.» Det kan fort bli symptombehandling hvis vi nøyer oss med å refse både oss selv og andre fordi vi ikke gir mer. I stedet bør vi undersøke årsaken til at vi ikke gir mer.
For mange kristne er det også et spørsmål hvem man skal gi pengene til. De fleste gir antakelig ikke 10 prosent til menigheten, men fordeler givertjenesten på flere. I Salomos ordspråk leser vi: «Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger.»
Givertjenesten vår sier en del om hva vi investerer i, både bokstavelig og billedlig talt. For det å gi fra seg pengene sine, innebærer å gi avkall på noe. Vi kunne ha pusset opp huset, kjøpt ny bil, reist på dyrere ferier, kjøpt bedre mat, flere klær eller hva det måtte være. Og idet vi gir bort penger, mister vi noen muligheter. Men hva har verdi for oss?
Bibelen påbyr oss ikke å avstå fra materielle goder. Men den foreskriver definitivt ikke materialisme. Sånn sett burde andelen aktive kristne som gir 10 prosent av inntekten sin være langt høyere enn 25 prosent.
