De kristne som støtter Israel

Når ferien kommer reiser ikke Kenneth Reinhardtsen (66) til Syden, men til Israel. Da han ble pensjonist bestemte han seg for å gi tilbake til landet ved å bli volontør der. Feriedager har gått til å male fasaden til det israelske sykehuset Eitanim i Jerusalem, og fikse en lekkasje i sjømannskirken i Ashdod.

– Bibelen er stort sett skrevet av jøder. Det betyr mye i mitt liv, da synes jeg at jeg kan oppfylle litt av den gjelden jeg har til jødene og Israel ved å tjene dem, sier Reinhardtsen.

Han går langs strandkanten i den israelske kystbyen Ashdod, som grenser mot Middelhavet. 66-åringen trives med turer langs vannkanten, selv på dager som dette hvor det er øde, piskende regn og kaldt.

– Å se utover Middelhavet og dette landet, det er så flott, sier han.

Sympati for Israel

Reinhardtsen er pinsevenn, og representerer den andelen gudstjenesteaktive kristne som er mest Israel-vennlige. Dette kommer frem i en stor kartlegging Dagen har gjennomført.

40 prosent av aktive kristne svarer at de har mest sympati for israelerne. Rundt halvparten av sørlendingene i undersøkelsen har svart at de støtter Israel. Oslo skiller seg ut som området hvor palestinsk støtte står sterkest.

46,9 prosent svarer at de har like mye sympati for begge sider. Dagens tall viser at det er en sammenheng mellom utdanning og valg av side. De med høyere utdanning støtter palestinsk side i større grad, mens flere av dem med lavere utdanning støtter Israel.

En endring

– Jeg er overrasket over at det er så få som sympatiserer med palestinerne, sier professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), Berit Thorbjørnsrud.

Men hun mener den store andelen som har valgt lik sympati med begge sider indikerer tro på en rettferdig løsning for begge parter. Ifølge Thorbjørnsrud har det har skjedd en stor endring blant kristne i Norge de siste årene.

– Det er helt tydelig. Man har fått større innsikt i at det dreier seg om to parter, så har økt kontakt mellom kristne ledere og menigheter hatt betydning. Det har vært mer samarbeid mellom kristne i Norge og kristne palestinere som er involvert i konflikten, sier hun.

Flere grunner

Omtrent halvparten av dem som har svart på Dagens undersøkelse vektlegger «menneskerettigheter» som begrunnelse for hvem de støtter. På andre og tredjeplass er «Bibelske grunner» og «sikkerhetspolitikk».

Rundt 70 personer har valgt å begrunne sin sympati med egne ord. Dette er noen av svarene:

«Bibelsk, men staten Israel er nødvendigvis ikke i tråd med bibelske profetier».

«Alle mennesker har lik verdi»

«Menneskerettigheter for palestinerne, sikkerhetspolitisk for israelerne».

«Både Bibelsk og menneskerettigheter. Jeg er svært bekymret for den skjeve fremstillingen i media».

«Usikker på hvordan jeg skal tolke sympati. Mener begge er like mye verdt, men støtter Israel».

– Arv som står sterkt

Kenneth Reinhardtsen fra Vennesla er blant dem som begrunner sitt engasjement med Bibelen. Han mener en stor andel sørlendinger støtter Israel fordi de tradisjonelt setter Bibelens lære høyt.

– Så er vi også betegnet som bibelbelte, med et bedehus på hvert hjørne. Jeg tror dette med Israel er en arv som står sterkt, og har blitt videreformidlet fra foreldre til barn i generasjoner, sier han.

Når han ikke er i Israel, er det Vennesla som er hjemme for han og kona Gerd. Engasjement for Israel tok for alvor av i 2011 da de to besøkte landet for første gang. Reinhardtsen minnes hvordan det var å gå ut dørene på flyplassen den dagen.

– Det første som møtte oss var varmen. Det var i april, så det var som en behagelig sørlandssommer. Vi reiste rundt som turister, og jeg kjente en dragning til å se alle stedene som Jesus hadde vandret, sier han.

Mer frimodig

I 2015 bestemte 66-åringen seg for å bli volontør. Hvert år reiser han ned i noen uker for å bistå der det trengs. Dette gjør han gjennom organisasjonene Karmel og pinsebevegelsens Med Hjerte for Israel. For en pensjonert rørlegger er det nok av oppgaver som må løses.

– Det er meningsfullt. Landet, folket og alt bare stemte med at det var dette jeg skulle gjøre. Det er noe man kjenner i hjertet egentlig, sier Reinhardtsen.

Venndølen er aktiv på sosiale medier, og deler frimodig informasjon om Israel i form av andakter, vitnesbyrd og nyheter.

– Jeg har kanskje vært blant de stille tidligere, men da jeg fikk dette med Israel lagt på hjertet, så har jeg laget mer lyd, sier han.

Forskjell på ­trossamfunn

Dagens kartlegging viser at pinsevenner og aktive i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er de trossamfunnene som har sterkest sympati med Israel. 70.7 prosent av pinsevenner, og 63.1 prosent av NLM-ere velger israelsk side.

På den andre fløyen står medlemmer av Den norske kirke og metodistene med 19.9 prosent og 31.9 prosent som støtter Israel.

Professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, Berit Thorbjørnsrud, tror dette kan ses i sammenheng med at Den norske kirke har hatt mye kontakt med menigheter i Midtøsten.

– De har en lengre tradisjon med det, og da får man en helt annen innsikt i konflikten og et mangfoldig bilde, sier Thorbjørnsrud.

Det jødiske Israel

Hun sier mange kristne som reiser til landet kun forholder seg til det jødiske Israel.

– De ser ikke det palestinske Israel, eller Vestbredden og Gaza. Da blir den andre siden fremmede som truer de man har blitt kjent med, sier professoren.

Høgskolelektor Øyvind Gaarder Andersen ved Høyskolen for ledelse og teologi har vært leder for Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe. Han er ikke overrasket over at pinsebevegelsen er det trossamfunnet med sterkest støtte til Israel.

– Jeg tror det skyldes den teologiske tenkningen som man finner i pinsebevegelsen, sier han, og peker på landløftene til Israel, og at mange pinsevenner ser på staten som en oppfyllelse av profetier.

– Da blir det naturlig å være ­positiv og støtte jødene, sier han.

– Uriktig behandling

Andersen sier det kan være ulike syn innad i pinsebevegelsen samt ulik grad av engasjement, men at dette generelt sett er det dominerende synet.

– Jeg tror man vil få ulike svar hvis man spør hva pinsevenner tenker om den politiske situasjonen i dag. Det er ikke sånn at man vil støtte enhver beslutning som den israelske regjeringen måtte ta, men man har en støttende holdning til landet og mener de ofte blir utsatt for uriktig behandling og fordømmelse, sier høyskolelektoren, og understreker at det ikke betyr at pinsevenner ikke har omsorg for palestinere også.

– Blir sett rart på

Kenneth Reinhardtsen skal være i Israel i noen dager til før han forlater stranden i Ashdod og reiser tilbake til hjemstedet. Til hverdags er han aktiv i pinsemenigheten Betel Vennesla. Der er det ofte forkynnelse om Israel fra predikanter som kommer på besøk.

– Får du reaksjoner fra noen i Norge på grunn av ditt engasjement?

– Ja. De synes det er litt underlig, sier 66-åringen.

Reinhardtsen mener dette skyldes bildet som media har tegnet av Midtøsten-konflikten.

– Man blir sett litt rart på. Det er ikke noe annet å vente når folk ikke får vite hele sannheten. Jeg synes det blir mye ensidig propaganda fra venstresiden. Jeg sier ikke at Israel gjør alt riktig, men savner en mer balansert dekning, sier han til Dagen.

– Media ikke ensidig

Professor ved UiO, Berit Thorbjørnsrud, mener på sin side at media ikke er ensidig. Hun sier det har skjedd en gradvis endring de siste 50 årene.

– Hvis du snakket om at du hadde sympati med palestinerne på 70-tallet var det upassende, og ble mistenkeliggjort. Det handlet om det forferdelige som skjedde under krigen med Holocaust, «de slemme araberne» og «de snille israelerne», og at rettferdighet hadde skjedd. Det var lite fokus på at det fantes andre folk i området, blant annet en stor andel kristne.

Ifølge Thorbjørnsrud har hele måten man ser Midtøsten-konflikten på endret seg.

– Nå blir begge sider målt opp mot internasjonal folkerett og menneskerettigheter, og media har blitt opptatt av å se konflikten gjennom disse kriteriene, sier hun til Dagen.

Andersen, ved Høyskolen for ledelse og teologi, har et annet syn.

– Jeg vil heller spørre om ikke pendelen har svingt over for mye andre veien. Det er litt typisk at det skrives: «Nå har Israel skutt raketter mot Gaza». Så kommer det frem i en bisetning etterpå at det var respons på raketter som ble skutt mot Israel først, sier han.

Palestinsk stat

I undersøkelsen spurte Dagen også aktive kristne om de «støtter opprettelsen av en palestinsk stat». Her er det også store forskjeller på tvers av trossamfunnene.

Blant dem som svarer ja er det flest fra Den norske kirke, Metodistkirken, De Evangelisk Lutherske kirkesamfunn (DELK) og Frikirken. Sterkest på Nei-siden er Pinsebevegelsen, De Frie Evangeliske Forsamlinger, Baptistsamfunnet og Misjonskirken Norge.

Aktive i Normisjon er mest usikre. Her har nesten 60 prosent svart «vet ikke».

Kenneth Reinhardtsen sier til Dagen at han er på nei-siden i dette spørsmålet.

– Israel er et lite land. Jeg mener man ikke bør dele det lille som er igjen, og at Judea og Samaria burde være innenfor Israels grenser. Palestinerne fikk sitt land: Jordan. En palestinsk stat på «Vestbredden» vil føre til en alvorlig sikkerhetssituasjon, mener han.

--------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

----------

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

**Har du tips? Kontakt vår journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, eller kryptert på appen Signal til nummer 93894283.

Dette svarer Kristen-Norge om klimaendringene

Her drikker kristne minst i Norge