De nye dilemmaene i pinsebevegelsen
Hvis man bare lukker øynene for utviklingen, så vil Pride-toget rulle med full tyngde rett inn i norske pinsemenigheter også.
Vi vil takke pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken for hans kontante, ærlige og helt tydelig dyptfølte artikkel «Dagen bruker Kristen-Norge». En åpen og direkte meningsutveksling er utelukkende et gode og vi hilser selvfølgelig også velkommen en debatt om Dagens journalistikk.
En slik artikkel gir oss dessuten mulighet til å forklare hva vi mener og hva vi ikke mener. Og vi får kanskje også oppklart enkelte misforståelser.
Gjermes beskrivelse av hva som angivelig skal ha skjedd i Dagens redaksjon forut for artikkelen «Leder lovsang - og spiller på Pride» er underholdende og velformulert. Han skriver om Bybanetog med Pride-flagg som dundrer frem og tilbake foran brennhete redaksjonslokaler befolket av journalister med stadig mer kokende hoder på desperat jakt etter stoff om homofestivalen i Bergen.
Dette er artig skrevet, men tilhører altså åpenbart sjangeren fiksjon. Det har selvfølgelig ingenting med virkeligheten å gjøre.
For Gjerme vet like godt som vi at pride-tog som oftest kommer og går i norske byer uten at Dagen vier dem særlig oppmerksomhet. Det vi derimot er opptatt av, er hvordan debatten om homofilt samliv nå er på full fart inn i frikirke-Norge etter først å ha ført til en avkristning av ekteskapsbegrepet i Den norske kirke.
Heller ikke fri- og lavkirkelige miljøer er immune mot den bibelfornektelsen som har ført til teologisk totalhavari i Norges største trossamfunn.
Særlig synes vi å merke en liberalisering i dette spørsmålet blant yngre aldersgrupper i pinsekarismatiske sammenhenger. En slik utvikling skaper nye og tidligere ukjente dilemmaer i norske pinsemenigheter. Vi synes at saken om musikeren som leder lovsang i Salt Bergenskirken samtidig som han spiller på Pride-festivalen, er et godt eksempel på nettopp dette.
Man skal vel ikke så mange år tilbake i tid før det ville ha vært helt utenkelig for en lovsanger i en pinsemenighet å samtidig lede homofestival i «en feiring av kjærligheten», for å bruke Ole Bjørn Kogstads egen formulering.
Så har vi full forståelse for at dette kan være en komplisert sak for Salt Bergenskirken og menighetens pastor. Og det stemmer ikke på noen måte at Dagen skal ha fremstilt Øystein Gjerme som homo-liberal. I motsetning til Gjermes egen tekst, inneholder Dagen-artikkelen ingen beskyldninger. Vi har tvert imot oppfattet Gjerme som en tydelig og klar stemme på dette området.
Den aktuelle saken i Dagen er i det hele tatt ikke rettet mot noen som helst, men er en beskrivelse av en utvikling som det er svært viktig å være observant på. Hvis man ikke ser eller bare lukker øynene for den teologiske utviklingen i yngre aldersgrupper, så vil Pride-toget rulle med full tyngde rett inn norske pinsemenigheter også. Og det vil gjøre den samme skade der som i Den norske kirke.
Øystein Gjerme advarer om at denne typen artikler vil skape avstand mellom Dagen og den kristne grasrota. Det er en analyse vi tillater oss å tvile litt på. Det aller meste av stoffet i Dagen om Kristen-Norge er positivt, konstruktivt, byggende og oppbyggelig. Men som Gjerme selv skriver, det er forskjell på en dagsavis og et menighetsblad.
Vi tror faktisk de fleste leserne - også i Gjermes egen menighet og i norsk pinsebevegelse - setter pris på at det finnes aviser som også tør å ta tak i de vanskelige og ubehagelige sakene.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));