- De som har drept våre kjære, går nå fri
Reaksjonene i Israel er sterke etter at regjeringen i helgen vedtok å sette fri 104 palestinske fanger dømt for terror. Løslatelsen var en forutsetning for de nye Midtøsten-forhandlingene.
Mandag kveld samlet USAs utenriksminister John Kerry israelske og palestinske representanter til forhandlingsbordet i Washington. Det var første gang israelske og palestinske myndigheter møtes til direkte forhandlinger på nesten tre år.
Målet er å få på plass en arbeidsplan for videre forhandlinger i månedene som kommer.
Annonse
Kerry har jobbet intenst for å få det til. Siste puslespillbit kom på plass i helgen da regjeringen i Israel godkjente løslatelsen av 104 arabiske fanger.
- Begge ledere har vist en villighet til å ta vanskelige beslutninger som har vært avgjørende for at vi har kommet fram til dette. Vi er takknemlig for deres lederskap, sier Kerry.
Kritikk
Men israelske medier reagerer kraftig på løslatelsen av mennesker med israelsk blod på hendene.
Forhandlingene har fått en høy pris, påpekte flere aviser i går.
- Drapsmennene vil gå fri, skrev avisen Yediot Aharonot på forsiden i sin mandagsutgave.
- Så er vi i gang igjen, skriver avisen Jerusalem Post og viser i en analyse til at de løslatte kommer til å bli feiret som helter når de kommer hjem. Det er en feiring flere aviser kaller «opprivende».
- Som vanlig har regjeringen valgt den verste løsningen, mener avisen Maarivs skribent.
Annonse
Men enkelte aviser støtter også regjeringens avgjørelse, blant annet den mer sentrum/venstreorienterte Haaretz.
Betingelse
Statsminister Benjamin Netanyahus plan skal gå ut på å løslate de innsatte i minst fire puljer over en periode på ni måneder. Den første gruppen er ment å bli sluppet fri innen få uker.
Palestinernes sjefsforhandler Saeb Erakat ønsker den israelske avgjørelsen om løslatelse velkommen.
- Vi anser dette som et viktig steg og håper at vi kan gripe muligheten som har oppstått på bakgrunn av de amerikanske myndighetenes innsats, sier han.
Palestinernes president Mahmoud Abbas skal ha satt løslatelsen av fangene som betingelse for å gjenoppta forhandlingene.
Toner ned
Når det gjelder selve forhandlingene har både Israel og palestinerne på forhånd gjort sitt beste for å tone ned utsiktene til noe gjennombrudd.
Annonse
Palestinerne sier at ingen forhandlinger kan begynne før det er helt klart at de skal dreie seg om en framtidig palestinsk stat basert på 1967-grensene. Samtidig er flere medlemmer av Netanyahus regjering imot alle forhandlinger som innebærer at Israel må oppgi land.
Det er uklart hvordan USA vil forsøke å løse de svært vanskelige stridsspørsmålene. Tidligere forhandlingsforsøk har skjøvet de vanskeligste spørsmålene foran seg. Denne gangen skal «alle sakene som er i kjernen av en permanent avtale, forhandles samtidig», sier den israelske politikeren Silvan Shalom.
Både Abbas og Netanyahu har lovet å holde folkeavstemning om enhver fredsavtale de eventuelt skulle bli enige om.
- Store problemer
Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad ved fredsforskningsinstituttet PRIO peker på at både de israelske og palestinske lederne vil få store problemer med å overtale sine egne.
- Israels statsminister Benjamin Netanyahu har ikke en gang støtte i sitt eget parti Likud for en tostatsløsning. På den andre siden har palestinernes president Mahmoud Abbas ingen kontroll over Gazastripen, sier Tuastad til NTB.
Heller ikke blant norske israelvenner er forventningene store til det som skal skje i Washington i dagene fremover.
- Det er vel lite grunn til å ha høyere forventninger nå enn tidligere. Høye forventninger kan i seg selv virke mot sin hensikt for å oppnå det vi ønsker - fred for Israel og naboene, sier daglig leder i Med Israel For Fred, Conrad Myrland til Dagen.
Annonse
Også han påpeker hvor smertefullt løslatelsen av de terrordømte fangene er for det israelske samfunnet.
- De siste årene er det palestinerne som har nektet å forhandle, samtidig som de har lyktes i å vende verdenssamfunnet imot Israel. Den israelske regjering har betalt en høy pris for å få i gang forhandlingene igjen, understreker Myrland.
