De vil være misjonærer i folkekirken

– Jeg passer godt på beskrivelsen som ble gitt her av en som aldri hadde tenkt på å engasjere seg i kirken, men som opplevde et kall til å gjøre det, sier Vidar Søyland Pettersen (33).

Soknepresten i Rognan i Nordland har tatt turen til Storsalen, Normisjons storstue i Oslo, for å delta på Frimodig kirkes årskonferanse. Sammen med drøyt 100 andre er han tilhører til foredrag av teologene Oskar Skarsaune og Geir Otto Holmås, og kirkemøtedelegat Sofie Braut.

– Jeg tror jeg kan telle på en hånd de som er med i Frimodig kirke i mitt bispedømme, så det er greit å søke fellesskap med flere i samme situasjon, sier Pettersen.

– Fantastisk mulighet

Soknepresten har bakgrunn fra Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), har utdannet seg på Fjellhaug og jobbet som bibelskolelærer i tre år før han ble prest i Den norske kirke.

Han har en tese:

– Hvis du vil jobbe med menighet, skal du begynne i en misjonsorganisasjon. Vil du jobbe med misjon, så skal du arbeide i kirken, sier han.

Sin egen rolle beskriver han som «like mye misjonær- som hyrdetjeneste».

– Etter 14 dager forkynte jeg mer for ikke-troende enn de 30 årene jeg var i NLM. Det er en fantastisk mulighet, og det var dette som var min inngang som prest.

– Alene

Anette Fredly (25) arbeider som kateket i Oslo. Også hun har meldt seg på for å møte likesinnede.

– En kan føle seg veldig alene på arbeidsplassen. Jeg er også her for å få input og lære mer. Det blir en slags «boost», sier Fredly.

Hun brenner for «Fø mine lam»-prosjektet i regi av Frimodig kirke og flere kristne organisasjoner. Det skal gi «et supplerende teologisk dannelsesløp» til dem som studerer til å bli prester, kateketer, diakoner og trosopplærere i Den norske kirke. Startskuddet går i april på Solåsen pilegrimsgård, og Fredly er begeistret.

– Det er et godt sted å ta tak i utfordringene i kirken. Da rekrutterer vi på grasrota.

– Ser dem ikke

Selv har hun mange venner som ikke ønsker å gå inn i Den norske kirke fordi de blir stående så alene.

– Det er mange ungdommer som har en klassisk teologi, men vi ser dem ikke i kirken. Fellesskap er sentralt for å kunne overleve i Den norske kirke.

Eivind Kausland Lie (32) er menighetsarbeider i Fjell kommune ved Bergen. Han ønsker å ha et sterkt Jesus-fokus i forkynnelse og undervisning.

– Jeg opplever at det i Den norske kirke i dag er en del sentrale begreper knyttet til Jesus som er dysset ned og som nærmest er blitt tabubelagt.

Han nevner begrepet synd som et eksempel.

– Hvis en skal forstå hvorfor Jesus måtte dø, så må en innom det begrepet. Jeg ønsker å gi ungdom og andre mennesker livshjelp, men også hjelp til å nå frem til det evige liv. Da er det sentralt å holde seg nær Jesus, sier Lie.

Han er glad for å være på årskonferansen.

– Jeg tror denne sammenhengen vil gi meg råd og veiledning for hvordan jeg skal snakke om disse temaene på en god og konstruktiv måte.

– Skal gi mot

Pettersen, Fredly og Kausland Lie er blant de yngste i salen. Ser en seg om i Storsalen er majoriteten godt voksne, og de fleste er menn.

Styreleder Svein Granerud er glad for deltagerrekord i den to år gamle nettverket. Det er minst 40 flere til stede på samlingen i år enn i fjor.

– Vi skal gi hverandre mot og impulser. Denne bevegelsen ble ikke til fordi vi har for lite å gjøre, sier han og høster latter fra salen.

– Synlig motpart

«Det skal ei skje ved kraft og makt men ved din ånd som du har sagt», synger de fremmøtte.

Frimodig kirke har tenkt på samme måte som den konservative delen av Kirkemøtet (Den norske kirkes «Storting»). De ønsker ikke partidannelse ved høstens valg for å få inn såkalte «bibeltro» kandidater.

– Bønnelista har valgt en strategi som går ut på å lage lister med folk som er nominert fordi de er klare på sin teologiske profil. Det er en strategi som vi respekterer. Samtidig ser vi at det er nettopp en motpart Åpen Folkekirke ønsker seg, for da kan de mobilisere mot en synlig motpart og ta ut det potensialet som for deres del er langt større enn det mindre grupper kan. Vi skal ikke dramatisere at en med samme mål kan en velge ulike midler.

– Men betyr ikke dette at konservativ side blir delt og derfor ikke like slagferdig?

– Ja, det er en risiko når en ser at en på samme side av kirkelandskapet velger ulik strategi, men dette er del av demokratiet vi har, og ønsker å ha, og vi må respekt at det kan gi et sånt utslag.

– Tydelig stemme

Granerud sier at det stadig skjer ting i kirken som utfordrer.

– Vi skal på den ene siden forsøke å være en tydelig stemme, men hovedmandatet vårt er å være til støtte og veiledning for de som står i kirkelig tjeneste som ansatte og frivillige. Det er derfor vi har invitert de to foredragsholderne som har skrevet kanskje de viktigste bøker i fjor. Den ene om lederskap og den andre om hvilken Jesus vi forkynner, sier Granerud og viser til Geir Otto Holmås og Oskar Skarsaune.

– Det går rett inn i det Frimodig kirke er opptatt av, sier Granerud.

Granerud er mest takknemlig for det lokale engasjementet og at folk finner hverandre gjennom Frimodig kirke.

– Det er primært bispedømmene som har vært vårt område. Når nettverkene i bispedømmene fungerer, er vi der vi skal være, sier han.