Den anti-ekstreme muslimen
Han arrangerer marsjer mot Pegida og IS, misliker Muhammed-karikaturer, og plukker verdier fra Vesten slik det passer ham.
– Ozzy Osbourne - fy f... for et show! Opplevelsen var sinnssyk.
Thee-Yezen Al Obaide liker egentlig ikke rock, men sceneshowet til en gruppe gamle rockere på Quart-festivalen i 2009, gjorde dypt inntrykk. Han jobbet som frivillig på festivalen.
Annonse
Det siste halve året har han blitt kjent for å ta initiativ til demonstrasjoner både mot Den islamske staten (IS) i sommer, og marsjer mot Pegida i Oslo de siste to ukene.
Les også: Truer muslimer og jøder på bønnerom
Sørlendingen med bakgrunn fra Irak kaller seg moderat muslim. Han avstår fra alkohol og ber ofte, men banner i blant, håndhilser på kvinner og klapper gjerne hunder.
Hverdagsmuslim
Nå sitter han avslappet i en sofakrok i en av høgskolens kantiner i Pilestredet i Oslo. Thee-Yezen smiler varmt over det svarte skjegget og den grå strikkegenseren.
Håret på toppen av hodet er dramatisk kortere enn under. Dialekten er preget av bakgrunnen fra både Irak og Sørlandet.
– Hvem er du?
– Jeg er Yezen, en helt vanlig hverdagsmuslim og nordmann. Jeg studerer og har gode hjertesaker jeg brenner for. Jeg jobber for verdensfred og for at alle skal kunne leve sammen med våre forskjeller, uten at vi hetser eller hater hverandre, sier Al Obaide.
Annonse
Mye vondt i verden
Studenten er snart utdannet førskolelærer, om han rekker å bli ferdig med studiene midt i alle demonstrasjonene han er med på.
– Det er så mye vondt i verden!
Engasjementet tar tak i ham. Thee-Yezen fekter med armene i lufta, gestikulerer heftig. Stryker handa energisk langs sofakanten.
– Jeg har ADHD. Det bruker jeg aktivt til å protestere, smiler han. Og går rett på sak igjen, mot ekstremisme på begge sider.
Annonse
– Vold avler vold. Hat avler hat. Hvor lenge skal vi fortsette i denne onde sirkelen?
Tikkende bomber
Muhammed-karikaturene er Thee-Yezen lite begeistret for. Han mener at de framstiller muslimer som «terrorister og tikkende bomber som er sykt opptatt av steining». Jesus og Maria-karikaturer reagerer han også på.
– Det er farlig å tulle med symboler som betyr mye for så mange mennesker. Dette er deres forbilder. Dersom det er en spesiell situasjon eller bevegelse du vil kritisere, hvorfor da ta med alle?
– Hvor går grensen for ytringsfrihet?
– Når det blir sjikane og mobbing. Når karikaturer er med på å forsterke et negativt bilde av folk, da går man over grensa. Debatten skal ikke handle om forbud eller ikke, man hva det gjør med mennesker, sier Al Obaide.
Egen verdi-miks
Som muslim forholder han seg først og fremst til Koranen, og er ikke medlem i noen moské.
Annonse
– Jeg ber i forskjellige moskeer og føler ikke det er nødvendig å tilhøre én moské.
– Har du noen favorittimamer eller muslimske lærere?
– Inspirasjonskilden min er Koranen og profeten. Jeg leser også andre, men alltid med et kritisk øye. Jeg klarer ikke ha noen favoritt, for dersom de sier noe som strider med mine verdier, må jeg kunne si at det ikke stemmer med det jeg tror på.
Under forrige ukes anti-Pegida-marsj, refset han sine medarrangører som hadde nektet en venn av ham å tale. De pekte på at vennen var i kretsen rundt Profetens Ummah.
Selv avviser Al-Obaide at han har noen som helst kobling til kretsen rundt Profetens Ummah.
– Det er deres ideologi jeg bekjemper.
– Hvordan bør muslimer fra andre verdensdeler tilpasse sin religiøse kultur til Norge?
– Da jeg kom til Norge, ble jeg dratt i en retning som ikke var helt god. Jeg ble assimilert, ikke integrert. Så fant jeg ut at jeg kan være meg selv med de gode verdiene fra Midt-Østen, og blande med verdier fra Norge til min egen miks. Du trenger ikke være på den ene eller andre siden. Du kan stå i midten. Trosfrihet er en viktig nøkkel.
Annonse
Klapper hunder
Han betegner seg selv som en moderat muslim.
– Jeg praktiserer troen fordi det passer meg, men jeg går ikke rundt med en moraliserende pekefinger. Blir jeg spurt, svarer jeg ærlig. I tillegg er jeg mot all vold og er pasifist, sier Al Obaide og fjerner en pris snus og putter i snusboksen.
Det fins fire lovskoler innen sunniislam. Når han står overfor et dilemma, tyr Thee-Yezen til den lovskolen som er nærmest hans ståsted og verdier.
– En lovskole sier at det er greit å ta på hunder, den er ikke «skitten». Store lærde i en annen skole sier at du kan håndhilse på kvinner, og det gjør jeg. Det handler om å finne løsninger. Skolene og de lærde er ikke til for å gjøre oss til travhester, sier han og setter hendene opp som skylapper ved øynene.
– Jeg henter ut det som passer meg og som er lett for meg å praktisere når jeg bor i Vesten. En viss tilpasning må jeg ha. Du flytter ikke fra det mest konservative samfunnet i muslimsk verden og forventer at du skal leve akkurat som der. Også innad i muslimske land er det variasjoner fra by til by og klan til klan.
Kristen dialekt
Thee-Yezen er født i Bagdad, der han vokste opp i et kristent nabolag. 30-åringens familie kom til Norge i 2001, etter at de måtte flykte fra Saddam Husseins regime i Irak. Foreldrene er advokater, og da faren ble dømt til døden, brukte moren sine kontakter til å få han ut av fengsel.
Annonse
– Nettopp derfor brenner jeg for at man skal kunne si det man mener, uten å bli utsatt for noe som helst. Samtidig må du si det på en respektfull måte, så jeg kan delta i debatten.
Familien flyktet via Kurdistan til Oslo og ble så plassert i Kristiansand.
– Derfor har jeg den søte, kristne dialekten min, smiler han.
Som samfunnsengasjert får han iblant trusler fra folk. Derfor bruker han et dekknavn for å beskytte familien. Rundt seg har han et nettverk av antirasister og profilerte muslimer, sier han.
– De er alle fantastiske, jeg er evig takknemlig til dem.
