Den beste velkomsten

Et hvilende utgangspunkt før du trår inn i de neste versene, ord som sørger for senkede skuldre, rak rygg og løftet blikk. Du har kanskje pugget det på søndagsskole, hørt det sitert, ja, klamret deg til det på mørke dager. Det er en sannhet vi alle trenger å høre – igjen og igjen, meislet inn i hjerte og tanke.

Så er det da ingen fordømmelse i Kristus Jesus, ingen selvfordømmelse, ingen kritisk dommer som står og gir stryk, når du faller. For deg som er din egen verste fiende, som dømmer deg selv for hardt, må denne sannheten, at på grunn av Jesu komplette redningsaksjon for deg, er det ingen fordømmelse lenger.

La den sannheten få synke inn og forandre tankemønster. Du er fri. For deg som har følt de harde blikkene, de vonde anklagene, de såre avvisningene, du kan være trygg på at der mennesker har sviktet og fordømt, er det en som ser med nådefulle, omsorgsfulle øyne på deg og hvisker, ja roper – det er ingen fordømmelse i meg.

Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Ikke fordi du og jeg har fortjent det, men Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.

Det er virkelig fullbrakt, og Jesus trakk seg ikke stille tilbake til Gud, som førtidspensjonist, men han går aktivt i forbønn for oss. Ja, da han steg opp til Himmelen, sa han at det var det beste for disiplene og for oss. Han etterlot oss ikke som foreldreløse barn, men hadde lovet Den Hellige Ånd.

Den Hellige Ånd er essensen av hvem Gud er. Jesus kalte Den Hellige Ånd for talsmannen, sannhetens ånd, Han som skal lære oss alt. Ja, han sa at Den Hellige Ånd skulle bo i den som tar imot Jesus. «Han blir hos dere og skal være I dere» Han er altså mer enn en bekjent, noe vi betrakter eller leser om.

Den Hellige Ånd er den aktive, alltid påloggede, nærværende - her og nå – delen av treenigheten. Livet i Ånden, ser annerledes ut enn «mainstream.» Min tidligere pastor pleide å si at «vi marsjerer til takten fra en annen trommeslager.» Det kan se ut som utakt og kjennes rart, men vi marsjerer til takten fra en annen trommeslager.

Det Ånden vil, fører til liv og fred. Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Det er en altså en god takt å marsjere til. Det er ikke sørgemarsj, men gledesdans.

De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Rom 8. 5

Vi er kalt til å leve et liv i Ånden, der ikke meg og mitt står i første rad. Den Hellige Ånd hjelper oss til å skifte fokus, han vil minne oss om at vi skal marsjere i en annen takt. Han gir oss smakebiter på at det Han vil fører til liv og fred, han vil drive oss til Gud, står det. Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Rom 8.v 14

Og alle dem som tok imot han gav han rett til å bli Guds barn: Ånden selv vitner sammen med vår Ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, er vi også Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. Rom 8.16

Vi er vel mest her-og-nå-mennesker. Vi er alle i en ventetid, vi har noe å glede oss til. Det står at alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Paulus trekker linjene skikkelig langt – han speiler det vi opplever her opp mot herligheten som en gang skal bli vår.

Og sier at alt det skapet venter ja, at vi også lengter etter å bli det vi egentlig er. Guds barn helt og fullt. Fri fra kampen mellom det onde og gode. Fri fra dårlig samvittighet og skuffelsen over å tryne igjen. Vi skal bli oss selv, egentlig. En dag... Og vi kan vel tenke at det er innmari lenge til, og veldig fjernt.

Men av og til, når døden kommer tett på, blir tanken om himmelen høyaktuell. En dag skal alt vi håper på gå i oppfyllelse. Vi skal se Gud ansikt til ansikt. Alt handler ikke om her og nå: Gud tenker lenger enn en tiårsplan.

Jeg har satset livet mitt på noe jeg ikke ser. For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. Ja, troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om det en ikke ser.

Behov for mer inspirasjon?