Dagen-arkiv
Den norske kirke og organisasjonene
I den grad organisasjonene får en løsere tilknytning til kirken eller ikke lenger forstår seg selv som organisasjoner som arbeider for å løse kirkens oppdrag, svekkes rett og slett Den norske kirkes mulighet for å utføre sitt oppdrag.
Norsk kirkestruktur har tradisjonelt vært noe for seg selv. På den ene siden en statlig folkekirke som har stått for gudstjenester og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. På den annen side selvstendige organisasjoner og institusjoner som har tatt ansvar for misjon, diakoni, barne- og ungdomsarbeid, utdanning og mye annet som en kirke trenger for å utføre sitt oppdrag.
LES: Foran IMFs generalforsamling
Til bildet hører også en kultur sterkt preget av kristen tro og tradisjon og en offentlig skole som har gitt undervisning i kristendomskunnskap. Selv om integrasjonen mellom den offisielle kirke og virksomheten i de selvstendige organisasjonene har vært tett innvevd i hverandre, har de formaliserte relasjonene vært forholdsvis svake. Først og fremst har relasjonene vært preget av personlige relasjoner, der de samme menneskene var aktive deltakere i begge sammenhenger. Tradisjonen med kirkeofringer til selvstendige organisasjoner og institusjoner har også vært et uttrykk for at kirken har regnet dette arbeidet som «sitt».
