Der kvinner er dobbelt undertrykt

Kamp for trosfrihet er viktig kvinnekamp. I en rekke land i verden blir kvinner nemlig dobbelt undertrykt. De blir undertrykt både fordi de er kvinner, og fordi de er kristne. Disse kvinnene er svært sårbare. Se til Pakistan og Egypt, for eksempel.

I begge landene er kvinners livsrom blitt innskrenket fordi radikale muslimske krefter har fått større makt. Går man en del tiår tilbake, var det ganske vanlig selv for muslimske kvinner å gå uten hijab. Slik er det ikke i dag. Særlig i Egypt er dessuten seksuell trakassering av kvinner et stort problem i det offentlige rom.

Kvinner som ikke er tilstrekkelig tildekket blir antastet og befølt på gaten. Dette rammer særlig kristne kvinner, som er lett gjenkjennelige i gatebildet fordi de går uten skaut.

Men der er en annen trussel som er enda verre for kristne kvinner i disse to landene. Unge, kristne kvinner lever med risiko for å bli kidnappet, tvangsgiftet og presset til å konvertere. Pakistan og Egypt er to av flere land der man opplever at kidnapping brukes som et middel for å spre frykt og svekke kirkene. For jentene som rammes er det en dyp, personlig tragedie.

Det som gjør situasjonen enda vanskeligere, er at politiet ofte nekter å samarbeide med de fortvilte foreldrene når de kommer for å anmelde saken og ber om hjelp til å få døtrene sine hjem. Dette så man eksempler på i Pakistan nylig, der en tolv år gammel jente ble kidnappet, tvunget til å gifte seg med en muslimsk mann og presset til å konvertere. Det er World Watch Monitor som skriver om saken. Da foreldrene kom og ville anmelde bortføringen, var det de selv som ble arrestert.

I mange muslimske land teller en kvinnes vitnesbyrd bare halvparten av en manns i rettssaker. Hvis den anklagede kvinnen i tillegg er kristen, stiller hun svært svakt. Skulle hun forsøke å anmelde en voldtekt, for eksempel, og der ikke er andre vitner, er sjansen stor for at det i stedet er hun selv som blir anmeldt for sex utenfor ekteskapet – og at anmeldelsen blir tolket som en tilståelse. I praksis vil dette si at kvinner generelt, og kristne kvinner spesielt, er tilnærmet rettsløse i slike saker.

Der loven er god, får kvinner livsrom. Et godt lovverk gir et tryggere, friere og rikere liv. Men der loven definerer kvinner som annenrangs, vil det negative kvinnesynet gjennomsyre hele samfunnet. Den syriske kvinneforkjemperen Sawzan Zakzak sa i et intervju for et par år siden at hun ikke var overrasket over hvor brutale IS var mot kvinner.

Hun mente kvinnesynet til IS sprang ut av kvinnesynet i lovverket i land som Syria, der vold i nære relasjoner ikke er forbudt og der æresdrap straffes mildere enn andre drap. «Syriske kvinner er utsatt for vold selv under normale forhold. Krigen bare forsterker dette», sa hun.

Kvinner i muslimske land lever med systematisk undertrykkelse. For kristne og andre minoritetskvinner i disse landene er presset ekstra tøft. De fortjener vår støtte når vi i dag markerer den internasjonale kvinnedagen.

Noe av den beste hjelpen de kan få, er støtte til nasjonale kirker og andre som arbeider for å endre undertrykkende lovverk. Det er i loven mye av diskrimineringen av kvinner og religiøse minoriteter har sitt utspring, og det er her man må begynne hvis diskrimineringen skal stoppes.