SAMLES: Hverdagslig er kanskje et dekkende ord for det som skjer når kristne over hele Storbritannia samles til lovsang, forkynnelse og et enkelt måltid en gang i måneden.

Det begynte som en gruppe med 15 nyfrelste. I dag samles over 5.000 briter til månedlige fornyelsesmøter

Bevegelsen har fått navnet «The Filling Station», som gir assosiasjoner til noe så hverdagslig som en bensinstasjon.

Publisert Sist oppdatert

Og hverdagslig er kanskje et dekkende ord for det som skjer når kristne over hele Storbritannia samles til lovsang, forkynnelse og et enkelt måltid en gang i måneden. I dag fins det 102 slike fellesskap. 90 av dem er etablert i Storbritannia, 12 er etablert utenlands. De samler totalt 5.500 mennesker.

– Tall er underordnet

– Vi bryr oss egentlig ikke om hvor mange som kommer. Tall er underordnet, sier det britiske ekteparet Jo og Richard Fothergill, som leder bevegelsen.

Det startet med at han kom i kontakt med en liten gruppe kristne som hadde gått på Alphakurs. De var kirkefremmede og kjente seg ikke hjemme i den lokale kirken i nærheten.

– Da jeg møtte dem, var de rundt 30-40 mennesker som møttes en gang i måneden. De visste ikke om de var en slags cellegruppe eller en ny kirke. Jeg hadde en lunsj med dem og opplevde at Gud talte tydelig til meg om at jeg skulle bistå dem, forteller han.

Den nye tiden

Richard og kona Jo har jobbet mye med menighetsplanting, blant annet i Cape Town i Sør-Afrika da barna var små. Da ekteparet flyttet dit i 1997, var apartheid avviklet og alle snakket om «det nye Sør-Afrika».

– Ikke noe nytt

Ekteparet har tatt turen til Bergen for å besøke venner. De deler mer enn gjerne sine erfaringer fra «The Filling Station».

– Kristne samles til forkynnelse, lovsang og et enkelt måltid. Hva er nytt ved det?

– Det er egentlig ikke noe nytt, men folk kommer likevel. Vi ser at Gud bruker disse fellesskapene, først og fremst på landsbygda, der det er lite kristent tilbud fra før. De månedlige samlingene fungerer som et sted der man blir oppmuntret og oppbygd i troen.

Bevegelsen retter seg først og fremst inn mot de voksne, men foreldrene tar gjerne barna med seg.

– Det er ikke et eget opplegg for dem. Kanskje blir det vist en video i naborommet, sier Richard.

Samlingene skjer på offentlige steder; på kommunehus, skoler, puber og hotell.

– Svært mange av de som kommer er kristne som ikke har kristen tilhørighet. Vi opplever at mange av de som er innom for første gang har fordommer, men det hjelper å møtes på et nøytralt sted. En liten prosent av de som kommer bekjenner seg ikke som kristne, men de får høre evangeliet og blir kristne etter hvert.

– I de ti årene vi har holdt på har rundt 450 mennesker kommet til tro. Det er ikke mange, men i områder med få kristne kan det ha stor betydning at de blir flere, sier ekteparet.

Utadrettet

Jo forteller at de for fem år siden begynte å be om at fellesskapene skulle bli misjonale.

– Vår oppfordring er at minst ett av møtene skal være et utadrettet evangelisk møte. Vi har nær kontakt med en kjent engelsk evangelist som taler i en del av våre sammenhenger, forteller hun.

– Har dere vurdert å starte Alphakurs som en del av arbeidet?

– Vi elsker Alpha. Vi møttes faktisk på et slikt kurs, men utfordringen er at mange av de som leder fellesskapene er helt vanlige kristne. De fleste opplever at de ikke har den nødvendige kompetansen for å holde kurs.

Ekteparets oppgave er først og fremst å være støttespillere og å administrere det som etter hvert har utviklet seg til å bli et nokså omfattende arbeid. De har med seg åtte andre, men det er bare Richard som er fulltidsansatt. Organisasjonen kan være behjelpelig med forbedere, lovsangere, forkynnere og undervisere.

– Ikke «vårt prosjekt»

– Hvorfor tror dere at The Filling Station har blitt en så stor suksess?

– Mitt svar er at det er Den hellige ånds verk. Dette er ikke «vårt prosjekt», og det handler ikke om hvor flink jeg er til å markedsføre bevegelsen. Ryktet om The Filling Station spres ved at folk forteller andre om det. De tipser venner og kjente om at det fins slike fellesskap over hele landet, forteller Richard.

I 2016 krysset han England til fots. Turen varte i seks uker. I sommer gjennomførte han andre etappe. Ruten han har gått former et kors over England. Hele veien ba han for landet og om Guds nåde for det engelske folk.

– Gud kunne minne meg om lokale behov underveis. Nesten alle samtaler jeg hadde med ikke-kristne endte opp med personen Jesus. Kanskje skyldtes det at jeg gikk med ryggsekk og skulle videre. Folk åpnet seg for meg som en fremmed de aldri kom til å møte igjen, forteller han.

Utvider perspektiv

– Hvordan har din tenkning om Gud og hans rike forandret seg i løpet av de ti årene dere har vært engasjert i arbeidet?

– Jeg opplever at det har utvidet mitt perspektiv på hva Guds rike er. Det handler ikke bare om kors og frelse, men også om helbredelse i Jesu navn. Mennesker åpner seg for Jesus når de opplever fysisk helbredelse. Som kristne har vi lett for å tenke at mennesker ikke er interessert i den kristne tro. Vi opererer med «oss» og «dem». Men det er en feil tanke, sier Richard.

– Du opplevde vel også at folk har blitt mer åpne for det åndelige da du var ute og gikk? sier Jo henvendt til ektemannen, som nikker.

– Mye av det Gud gjør i England går under radaen. I mediene leser vi stort sett om kirker som legges ned, men vi ser at Gud fornyer helt vanlige kristne som ønsker å gjøre noe for Guds rike, sier Jo.

Richard forteller at han tror veldig på at England på nytt vil bli en kristen nasjon.

– Jeg tror Gud kaller oss tilbake til røttene. Vi er et judeo-kristent land, og The Filling Station fungerer som ett av de redskapene han gjør bruk av. Det er en fantastisk tid å være kristen i, avslutter Richard.

Powered by Labrador CMS