«Det er de små stundene som teller»
En biskop emeritus og en tidligere generalsekretær arrangerer digitalt misjonsstevne Kristi himmelfartsdag.
Egil Grandhagen døde onsdag 20. mai. Han ble 72 år gammel.
«Hjertelig velkommen, folkens, til Nordgardshågån.»
Slik innledes videoen med Egil Grandhagen, tidligere generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband. Her intervjues han av biskop emeritus Per Arne Dahl.
Grandhagen forteller om gården der han og kona, Solveig, har bodd siden 2012, og som er en gammel husmannsplass i Fluberg ved Gjøvik. De siste åtte årene har den vært et samlingssted for ulike mennesker; alt fra folk som ønsker å spise matpakken sin der, bruke bålpannen eller som vil være med på en kort stund der man leser fra Bibelen sammen.
Misjonsstevne
Hvert år har ekteparet stått i bresjen for et misjonsstevne Kristi himmelfartsdag. Per Arne Dahl var invitert for å være taler, men koronaepidemien og alvorlig kreftsykdom satte en stopper for årets tradisjonelle arrangement.
– I påsken ringte Egil meg og sa at han var blitt dårligere og at stevnet måtte avlyses, forteller Dahl.
Det var da han fikk idéen om å intervjue Grandhagen og overføre det via Facebook.
«Hør her, Egil. Vi avlyser ikke, men lager et misjonsstevne fra din stue», sa Dahl, som har god erfaring med å lage videoer for nett.
Vondt å svelge
Grandhagen har fortalt åpent om sin kamp med kreften til venner på Facebook. De siste månedene har han vært hasteinnlagt på sykehus flere ganger. 14. mars i år beskriver han øyeblikket som et lite stykke tid skjenket oss fra Lysenes Far.
«Bare en millimeter av dagens utstrekning. Men likevel så viktig. Nok til at Gud kan berøre oss og lyse opp vårt indre menneske. Nok til at et menneske kan vende seg til han, rekke ut ei tom hand og ta imot Guds frelse. Nok til å møte den en er glad i med et varmt blikk som sier mer enn ord. Nok til å kjenne at livet er godt til tross for at kreftsvulstene sitter i skjelettet. Vi har bestemt oss for å bruke de små stundene. Vi nyter dem, og kjenner at de er gaver til oss. I kveld er det eggedosis til kveldsmat. Min barndoms livrett er tilbake på bordet nå når maten er blitt vondt å svelge!»
«Der det nye livet lever»
Dahl har god erfaring med å lage videoer for nett. I påsken spilte han inn «kveldsbønn i krevende tider» som til sammen har blitt spilt av 75.000 ganger. Programmene har han laget sammen med musiker Stian Tveit og sanger Cecilie Schilling. De bidrar også i programmet med Grandhagen.
Opptaket ble gjort mandag 27. april i år. Dahl forteller at de kjørte til Fluberg i snøvær.
– Egil var dårlig, men likevel i brukbar form ut fra sin situasjon. Jeg intervjuet ham i 20 minutter om liv, tro og tjeneste. Solveig ba en bønn, og jeg holdt en liten preken om velsignelsen. Alt rammet inn av Stian og Cecilies vakre sang og musikk sier den tidligere biskopen, som legger til at Tveit er en multikunstner.
– Han tok hele videoproduksjonen med hjemmesnekret utstyr samtidig med at han var musikalsk leder.
Ekteparet Grandhagen hadde plukket ut sanger som betyr mye for dem: «Takk at du tok mine byrder», «Der det nye livet lever» og «Jesus, jeg vil gi deg mitt liv og min lovsang».
Dahl beskriver intervjuet som «berørende».
– Egil var så på plass. Det var ikke nødvendig å ta noe om igjen. Det var Jesus-sentrert, korssentrert og livssentrert, sier han.
– Når et menneske er i en terminal fase av livet, blir man fylt med ærefrykt. Man blir litt mer varsom enn man ville vært ellers. Det var viktig for meg at han kunne kjenne seg bekvem, og at han fikk dele det han kjente seg fortrolig med å dele. Han har en klippefast tro på korset, på Kristus og hans oppstandelse samtidig som han tidvis kan erfare Guds fravær.
– Bruker ikke store ord og fakter
Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og kona Ellen har blitt gode venner med ekteparet Grandhagen de senere årene. De var begge med da opptaket ble gjort.
– Å være til stede i rommet var nok en enda større opplevelse enn å se det digitalt, vil jeg tro. Intervjuet ble en gjennomgang av et liv i tillegg til at det pekte framover. Det som er veldig klart er at dette er en mann som ikke har så lenge igjen å leve. Han er veldig realistisk og nøktern og bruker ikke store ord og fakter. Samtidig legger han for dagen en trygghet som jeg personlig opplevde som veldig trosstyrkende, sier Vollebæk.
Han opplever at Grandhagen er en mann som ikke bruker kristelige floskler.
– Ærlighet er vel det som beskriver samtalen best. Å være til stede der, var en opplevelse jeg ikke tror jeg vil glemme.
De to ekteparene ble kjent etter at Grandhagen og kona flyttet til Fluberg.
– Vi fikk plutselig høre at Misjonssambandets tidligere generalsekretær hadde kjøpt en gård ikke langt unna der vi ferierer. Vi dro dit for å være med på tidebønnen som de arrangerte hver mandag kveld. Etter det har vi holdt kontakten.
God inngang i lokalmiljøet
Vollebæk sier han er imponert over hvor god inngang de har fått i lokalmiljøet.
– Det er ikke alltid lett å komme til ei bygd som innflytter, men på en utrolig måte har de greid å finne sin plass der. Egil var blant annet med i elgjaktlaget der han satt i styret. Og Solveig er med i menighetsrådet i Fluberg kirke. De har blitt kjent med naboer og omgås dem på en fantastisk måte. Jeg tror de har fått bety mye for folk.
– Hvordan vil du beskrive Grandhagen?
– Han er en mann som det er lett å bli glad i. Han er beskjeden og snakker ikke med store bokstaver. Han opptrer og snakker på en måte som gjør at du får lyst til å være sammen med ham. Du føler at han er interessert i de han møter. I tillegg er han veldig hjelpsom og villig til å trå til når det er behov.
Solveig Grandhagen beskriver han som en fantastisk støttespiller.
– Hun betyr mye for menigheten og for lokalsamfunnet. Hun har vært en drivkraft i tidebønnene de har arrangerte på mandager. Der har de vært veldig samvittighetsfulle. Når de har tatt ferie, har de alltid passet på å være tilbake mandag kveld.
Aktive kristne mennesker
Vollebæk beskriver dem som «et ideelt par på mange måter» når det gjelder å knytte kontakter og å åpne hjemmet sitt.
– De gjorde det ikke med fanen høyt hevet. Det handlet om å være aktive kristne mennesker. Kona mi, Ellen, og jeg, opplever at vi på våre voksne dager har fått gode venner, sier Vollebæk.
Som en del av det digitale misjonsstevnet, oppfordres det til å gi en gave til NLMs arbeid i Mongolia.
– Vanligvis kommer det inn rundt 20.000 kroner. Denne gangen håper vi i alle fall på det tidobbelte, sier Dahl.
I intervjuet forteller Grandhagen om da han som generalsekretær fikk være med og starte opp et arbeid i Mongolia i 1994.
– Da var det rundt fem kristne der. Å få møte folk som var velutdannet, men som aldri hadde hørt Jesu navn, gjorde voldsomt inntrykk. Jeg fikk være med og forhandle fram avtaler som gjorde det mulig å starte opp arbeid der. Det var en kjempeopplevelse, sier Grandhagen.
Et «misjonseventyr»
Informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen, omtaler det som har skjedd i Mongolia som et «misjonseventyr».
– Hvis man ser på kirkevekst i lys av størrelsen på befolkningen, så er det ingen andre land som har hatt større kirkevekst enn Mongolia de siste 20 årene. Det er årsaken til at vi har flyttet arbeidet vårt vestover, vekk fra hovedstaden Ulan Bator. Der fins det nå mye kristen virksomhet og mange kristne.
Ottosen har ikke jobbet med Grandhagen, men husker ham godt som generalsekretær og som lærer ved Fjellhaug.
– Jeg møtte ham til samtale i studietiden, særlig i forbindelse med planlegging av utreise. Jeg kan huske at jeg var stolt over at han var vår generalsekretær. Han startet i unge år og var en kontinuitetsbærer.
Vanskelige måneder
De siste månedene har vært vanskelige for ekteparet Grandhagen.
Han forteller i intervjuet at de har vært nødt til å selge gården og gi bort jakthunden.
– Både Solveig og Egil er svært takknemlige for intervjuet. Egil er glad for at han fikk vist fram gården de bor på og for at han greide å bidra til at det ble et misjonsstevne, oppsummerer Dahl.
Opptaket sendes fra klokka 20.00 torsdag kveld og kan blant annet ses på Facebooksiden «Tidligere biskop Per Arne Dahl» og på dagen.no.
Les også Tarjei Giljes minneord om misjonsgeneralen: