Det kom en hval til Bjørgvin

I begynnelsen av denne måneden var det ikke et skip, men en hval, som kom til Bjørgvin. Nærmere bestemt til Sotra. Også denne hvalen fikk mange til å grøsse.

Hvalen var spesiell på flere måter. Det var en av de første gåsenebbhvalene som har blitt dokumentert og registrert i Norge. Hvalen grunnstøtte og kom seg ikke ut på dypt vann igjen.

Til slutt måtte den avlives. Men vemodet over at det store, vakre dyret ikke kunne reddes, gikk over til vantro da forskere senere åpnet magesekken på hvalen.

Hvalens mage var stappfull av plast. Der var et 30-talls plastposer, store plastflak og mange små plastbiter. Tarmsystemet var helt tømt for næring. Plasten gjorde at hvalen var i ferd med å sulte i hjel.

Slik skipet i 1349 kom med en dødelig last, kom også hvalen med illevarslende bud - selv om pest og plast ikke uten videre kan sammenlignes.

Den døende gåsenebbhvalen ble en vekker. Det ble ikke lenger mulig å blåse av advarslene om at plast i havet er et stort miljøproblem.

Bildene av posene som tøt ut av hvalens mage, ble en svært konkret og nærgående påminning om hvor skadelig vårt samfunns store forbruk av plast faktisk er for fugl, fisk og dyr.

Senere er det blitt rapportert om at fugl langs kysten i økende grad bruker plast og tau til å bygge reir. Årlig dør en million sjøfugl av plast, skriver forskning.no.

«Plast er trolig verdens raskest voksende miljøproblem», sier klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen til NRK. Ifølge FNs miljøprogram havner over åtte tonn plast i verdenshavene årlig.

Ifølge ministerens rådgiver, Jens Frølich Holte, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050 hvis det fortsetter som nå. Fordi plasten er lite nedbrytbar, blir den værende i sjøen i årevis – eller den ender i våre egne fjøresteiner.

Det er ikke bare den ene hvalen som får oss til å grøsse. Nå som det går mot vår og lysere tider, trekker vi mer ut i naturen.

Å vandre i fjøra en mild vårdag skulle være en vitamininnsprøytning etter en lang og mørk vinter, men synet av strender som er tilgriset av plast og annet søppel har motsatt effekt. Det er ofte et nedslående syn som møter oss.

Hvalen med magen full av plast og strendene som flyter over av poser og plastemballasje utfordrer hver og en av oss til ansvarlighet når det gjelder vårt eget plastforbruk og hvordan vi kvitter oss med plasten.

Det handler om å ta vare på skaperverket, og om hvilken klode vi leverer videre til våre barn og barnebarn. Synet av en enkelt hval gjør at vi ikke kan fortrenge problemet lenger.

Nå diskuteres forbud mot plastposer og merkeordning for klær av mikroplast. Regjeringen har lyst ut millioner til prosjekter som kan bidra til å rydde opp i forsøplingen langs kysten og i havet.

Samtidig som vi finner gode måter å løse vårt nasjonale plastproblem, må det også jobbes internasjonalt, slik at de virkelig store forurenserne blir ansvarliggjort.

Derfor er det positivt at Helgesen signaliserer at han vil ta internasjonale initiativ for å begrense forsøplingen. Her bør Norge med vår lange kyst være en pådriver.