Det river i hjertet når noen rører med våre hellige ting
Debatten raser også i min egen bygd der noen folk uttrykker at de mister tillit til meg siden det har kommet fram i media at det tenkes et mottak i hallen vår. Kjærligheten kommer fra Korset og det blir hengende så lenge jeg er leder i Sarons Dal.
Kveldstanker i Yangon, den største byen i Myanmar.
Korsets budskap når mange her på stadion denne helgen. Yangon Music Festival som vi holder her, har forkynt korsets budskap og fred for nasjonen, fremtid og håp og det er stort å se virkningene.
Og hjemme snakkes det om...
Kors eller ikke kors er i norske medier - og mange er opprørt.
Jo det river i hjertet når noen rører med våre hellige ting, også i mitt eget.
Debatten raser også i min egen bygd, der noen folk uttrykker at de mister tillit til undertegnede siden det har kommet i media at det tenkes et mottak i Hallen vår.
Det er forståelig at en slik debatt går, da det griper inn i vår hverdag og omgivelser. Endringer er alltid vanskelige.
Jeg husker ett annet Norge da jeg vokste opp. Da var det noen andre signaler som var mere tydlige. Misjonærene fortalte gripende historier, sjømenn om fattigdommen de møtte, Organisasjonene som var ute i verden hadde mye større tillit.
Nå er det spesielt i kristne kretser kommet en enorm frykt for at islam skal vinne over den Allmektige Himmelens og Jordens skaper som vant en seier på Golgata.
De mennesker som Kristus gav sitt liv for på samme måte som oss og som nå kommer nær oss vil vi helst ikke ha. Alle er visst Muslimer og ikke mennesker skapt i Guds bilde.
