Det som virkelig betyr noe
KrF-leder Knut Arild Hareide mener at veien til et varmere samfunn går gjennom et samarbeid til venstre i norsk politikk. Det gjelder åpenbart ikke for de ufødte barna.
Temperaturen i debatten om KrFs sidevalg har økt ytterligere etter at livsvernspørsmål nå har blitt en viktig del av ordskiftet. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad gikk torsdag ut og krevde endringer i «Downs-paragrafen» og forbud mot tvillingabort for at KrF skulle gå i regjering.
Han fikk en umiddelbar positiv reaksjon fra Erna Solberg som nærmest over bordet lovte en slutt på praksisen med tvillingabort dersom KrF ble en del av den borgerlige regjeringen.
Annonse
Statsministeren stilte seg også positiv til forslaget om å endre paragraf 2c i abortloven, formuleringen som åpner for senabort etter uke 12 hvis det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom, blant annet Downs syndrom. I intervju med VG brukte hun til og med ordene «denne diskriminerende bestemmelsen» om den paragrafen.
Vi mener dette er svært viktige signaler å merke seg når KrFs medlemmer nå skal avgjøre retningsvalget for partiet. Nå er det selvfølgelig ikke Erna Solberg selv som bestemmer disse sakene verken på Høyres eller på regjeringens vegne. Spesielt fra Unge Høyre og fra regjeringspartner Venstre har reaksjonene på statsministerens uttalelser vært sterkt negative.
Men det vi i hvert fall med sikkerhet kan si, er at forståelsen for KrFs standpunkter på dette området er betydelig større på høyre- enn på venstresiden. Til venstre i norsk politikk ser det nærmest ut som man praktiserer et fundamentalistisk forhold til teksten i den nå 40 år gamle abortloven. Ikke en tøddel skal endres.
På den andre siden er holdningene noe annerledes. Der vil det være fullt mulig å få flertall for endring av den gjeldende praksisen med at det er mulig å avlive det ene fosteret i et tvillingpar. Vi tror dette er en metode som får det til å gå kaldt nedover ryggen på langt flere enn bare motstanderne av selvbestemt abort.
Veien til å få avviklet «Downs-paragrafen» er kanskje noe lengre, men ikke helt uframkommelig, den heller. Vi er i hvert fall glad for at vi har en statsminister som ser hvor grunnleggende diskriminerende det er for handikappede personer at deres utviklingshemming skal brukes som selvstendig abortgrunnlag.
For da sier man jo på en måte at visse menneskers liv er mindre verdt enn andres på grunn av granden av funksjonsdyktighet.
Det er både interessant og symptomatisk at det er Kjell Ingolf Ropstad som går i front for å markere hvor avgjørende disse hjertesakene bør være for KrFs retningsvalg. Knut Arild Hareide er på sin side betydelig mer defensiv på dette området og understreker i intervju med VG at gjennomslag i «én sak alene» ikke er nok til å gjøre ham fornøyd.
Men livsrettsspørsmålet er altså ikke bare en av mange saker for Kristelig Folkeparti. Etter vår oppfatning er den faktisk helt avgjørende for partiets oppslutning.
Annonse
Selv folk som ikke synes at KrFs standpunkter på andre politikkområder nødvendigvis er så geniale, ender til slutt opp med å putte KrFs seddel i stemmeurnen nettopp på grunn av synet på menneskeverd og kampen mot sorteringssamfunnet.
De er opptatt av at de ufødte i hvert fall skal ha en stemme som taler deres sak i norsk politikk. Dette tror vi Kjell Ingolf Ropstad er klar over.
Nestleder Ropstad har i det hele tatt imponert oss kraftig de siste ukene. I debatten om retningsvalg har han fått vist frem både lederegnskaper og kommunikasjonsevner som etter vår mening gjør ham vel kvalifisert for enda større oppgaver enn de han har i dag, hvis det skulle være behov for det.
Og det kan det være at det blir. For KrF-leder Knut Arild Hareide har den siste tiden ikke villet gi noe klart svar på om han blir sittende dersom det kommende landsmøtet stemmer ned hans forslag om samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
De fleste kommentatorer heller også mot å tro at Hareide trekker seg som leder dersom han får flertallet mot seg i denne viktige saken. Men i Kjell Ingolf Ropstad har partiet en arvtager av et format som gjør at det ikke nødvendigvis behøver å bli noen stor krise for partiet om så skulle skje.
Det er også verdt å merke seg at Knut Arild Hareide selv eksplisitt pekte på Ropstad som sin mulige etterfølger da sistnevnte ble valgt som nestleder i fjor.
Tittelen på Knut Arild Hareides bok, som ble startskuddet for retningsvalget, var «Det som betyr noe». De siste dagenes debatt har vist at det er i et samarbeid til høyre at KrF får muligheten til å gjøre ting som virkelig betyr noe for de aller svakeste i vårt samfunn, de ufødte barna. KrF får rett og slett sjansen til å redde ufødte liv. Den muligheten bør de ta.
