Dette gjør «Fride på skipet» i dag

Fride Tvedt sitter i en bil på en humpete vei i Liberia. Det er sommeren 2008. Det lukter rart og uvant, og varmen slår mot henne. Hun forstår lite av hva som skjer, men vet de kjører mot et stort skip som skal være deres hjem de neste månedene.

– Jeg husker at vi hadde utrolig mye med oss fra Norge, og at foreldrene mine var giret, men veldig slitne. Det var en lang flytur fra Norge til Liberia. For meg som barn føltes den humpete bilturen også kjempelang, sier Fride.

Etter omkring to timer kommer familien fra Nesodden utenfor Oslo frem til sykehusskipet Africa Mercy. Syv år gamle Fride ser ikke toppen av skipet fra kaien fordi det er så stort. Hun aner ikke på dette tidspunktet at hun og skipet en dag vil være kjent for tusenvis av barn.

I ti år har barneserien «Fride på skipet» om en misjonærfamilie fra Nesodden blitt sendt i reprise på NRK Super. Hver episode av serien er i snitt sett over 800.000 ganger. Fride ble raskt en barnestjerne. Selv om hun nå er blitt voksen er hun fortsatt å se på TV-skjermen, og vil være det i mange år fremover.

Hjemme

Skipet Africa Mercy som Fride og familien bodde på tilhører den globale, kristne hjelpeorganisasjonen Mercy Ships som siden 1978 har tilbudt operasjoner til folk som ikke har tilgang til sikker kirurgi og anestesi. Ifølge organisasjonen gjelder dette fem milliarder mennesker verden over.

For Fride var skipet et hjem, og der hun tilbrakte det meste av sin tid. Enten hun var sammen med familie og venner, lekte eller gikk på skolen. Fride bodde på skipet i tre år, fra hun var 7 til hun var 10 år.

– Man tenker ofte at bare leger og sykepleier trengs på et sykehusskip, men det er ekstremt mange mennesker som trengs. Bare mannskapet om bord er 500 personer, man må ha ingeniører, folk som lager mat, bankpersonale, de som er ansvarlig for det kristne arbeidet og mye mer. Det er et lite samfunn som er der, sier Fride.

Hun minnes lyden av skipet. Klinking av metall mot metall og tau og kjettinger hengende overalt. Noen av hennes dager om bord ble foreviget av produksjonsselskapet TV Inter gjennom barne- og dokumentarserien «Fride på skipet» som ble laget for ti år siden.

– Det startet med en idé hos TV Inter om at de ville lage noe fra Mercy Ships fra et barns perspektiv, men ingen norske familier skulle ut på det tidspunktet, så prosjektet ble lagt på is. Når det senere ble bestemt at vi skulle reise ble vi kontaktet i forkant og spurt om de kunne møte oss på skipet noen uker for å filme, sier Fride.

Verdier og tro

Siden programmet ble sendt som barnetv på NRK har Fride Tvedt vært «Fride på skipet».

Margunn Serigstad Dahle er førstelektor ved NLA Høgskolen og forsker på Disney, med fokus på formidling av verdier og tro i relasjon til barns identitetsutvikling og livssynsdanning. Hun tror det er flere grunner til at «Fride på skipet» ble en så stor suksess.

Hun trekker frem også Frides vennskap på tvers av synlige forskjeller som hudfarge, kultur og levekår.

– Denne umiddelbare åpenheten og nærheten tror jeg treffer barna. Og akkurat som vi voksne, blir også barna berørt av omsorgen og kjærligheten som Fride viser til de som er syke. De «heier» på Fride når hun for eksempel lager en tegning til en gutt mens han får operert ut en tann fordi «han kanskje trenger litt trøst?» Her er det omsorg, men ikke en «stakkarsliggjøring». Fride er klar på at «barna i Norge synes også det kan være skummelt å gå til tannlegen».

Dahle sier at Fride er positivt nysgjerrig og opptatt av å utforske og lære selv om hun er litt forsiktig og sjenert.

– Hva gjør at «Fride på skipet» fortsatt er populært over ti år etter innspillingen?

– Kjerneverdiene som jeg nettopp nevnte, går ikke ut på dato. Det ekte og troverdige er tidløst. Barn er barn, med de samme behovene i 2020 som i 2010. Men samtidig kan en kanskje undre seg over at det rolige tempoet og de litt lange scenene fremdeles fungerer i møte med nettbrettgenerasjonen. Her tenker jeg at nettopp det rolige tempoet kan ha en tiltrekningskraft på dagens barn som ofte har kjappe sceneskift og høyt aktivitetsnivå, sier Dahle.

Forskeren mener det er viktig at fortellingene både underholder og underviser når man lager TV for barn.

– Denne bevisstheten er helt avgjørende. De ulike mediefortellingene har nemlig større innflytelse på sosialisering, identitetsutvikling og livssynsdanning for barn i dag enn noen gang før. Dermed sitter manusforfatterne med et stort ansvar og en unik mulighet. De store livsspørsmålene berøres på ulike måter i disse fortellingene, og for oss som er opptatt av å gå skrittene sammen med barna, gir dette mulighet for fine samtaler.

Kristen familie

I hver episode får barn som ser på også være med når Frides far, Dag, ber aftenbønn sammen med sin datter.

«Nå kryper jeg ned i min deilige seng, det er godt å sovne. Du er her, Gud, du er helt nær meg. Du er like nær meg som dynen min, du omslutter hele meg og holder meg i din hånd. Det er trygt å vite», ber pappaen for Fride de siste minuttene av første episode.

– Når det gjelder sjangeren kristne barneprogrammer, er det stor variasjon. Noen er direkte forkynnende, mens andre – som Fride på skipet – speiler levd hverdagsliv i en kristen familie, sier Dahle, og legger til:

– I en kristen familie er en godnatt-hilsen som «Sov godt i Jesu navn» like naturlig som det å hjelpe til med middagslagingen. Kristentroen vises som både troverdig og relevant i en slik nær skildring av en vanlig norsk familie i en litt uvanlig kontekst. Dette gir en sjelden og kjærkommen identifikasjon for de mange barna som selv har en kristen tro. Samtidig er det med å gi en forståelse av hva det vil si å leve som en kristen både som barn og voksen, sier Dahle.

Fikk synet tilbake

På skipet jobbet Fride Tvedts foreldre, Jorid og Dag, som tannlege og sykepleier om bord, mens Fride og hennes to søsken Linde og Bendik gikk på skolen. Verken hun eller foreldrene så for seg at serien skulle bli en så stor suksess da de takket ja til å bli filmet.

– Da de kom i 2009 hadde vi allerede vært der i en lang periode og skipet hadde flyttet fra Liberia til Benin. Det var ofte noen intensive uker med filming før de dro igjen, men «Fride på skipet» er bare en liten brøkdel av livet mitt i Afrika. Det blir annerledes for andre som ser serien og ikke er klar over det, sier hun.

Det ble laget totalt 10 episoder av «Fride på skipet» hvor Fride blant annet lager mat til alle på skipet, overnatter i en landsby i jungelen og får møte en blind jente, Celine, som har fått synet tilbake etter en øyeoperasjon.

Møte med 7 år gamle Celine har Fride tenkt mye på i ettertid.

– Jeg husker godt den episoden og at hun fikk mulighet til å få tilbake synet som er en så essensiell del av livet for meg som ikke er blind, sier 19-åringen.

I episoden fikk Fride en sjakkbrikke i gave av Celine enda hun bare eide tre leker.

– At hun var så imøtekommende og villig til å gi bort det lille hun hadde til meg som hun kun hadde kjent i én time, gjorde inntrykk. Jeg tror det er fordi vi i Norge er mye mer selvopptatte når det kommer til materialistiske ting, sier Fride.

Sjenert og reflektert

Da familien forlot Africa Mercy og kom tilbake til Nesodden ble Fride ofte gjenkjent.

– Det tok noen år før jeg ble komfortabel med det. Jeg syntes det var ubehagelig at folk så på meg og visste hvem jeg var uten at jeg visste hvem de var. Jeg forsto ikke at programmet hadde blitt en så stor greie, sier hun.

Etter hvert som hun ble eldre var det færre og færre som kjente henne igjen, men det kan fortsatt skje i blant.

– Spesielt i Kristen-Norge. Jeg har vært på noen leire hvor noen sier «Fride, det er vel ikke Fride på skipet?» på tull, også er det meg, sier hun og ler.

Når hun skal beskrive 8 år gamle Fride som mange barn ser på skjermen må hun tenke seg om.

– Jeg var sjenert. Så har jeg fått høre av mamma og pappa at jeg var veldig undrende. Jeg stilte ikke mange spørsmål, men man kunne se at jeg tenkte mye over ting og reflekterte, sier hun.

Fride er hjemme på ferie, men bor fortiden i Trondheim hvor hun er elev ved Normisjons bibelskole Gå Ut Senteret.

– Jeg går på linjen som heter «Global disippel», og skulle egentlig ha bodd i Bangladesh i fire ­måneder, men det har blitt utsatt på grunn av pandemien, forklarer Fride.

Hun har alltid likt å reise og oppleve nye ting.

– Jeg er veldig glad i å oppleve nye kulturer, og brenner for å bekjempe urettferdighet i verden og for misjon. Det er vel kanskje litt naturlig når man vokser opp som misjonærbarn.

Håp

Fride forklarer at hun har mange kristne fellesskap utenfor Norge, og derfor ville gå på bibelskole i Trondheim for å være en del av et fellesskap der.

– Jeg hadde lyst på et fellesskap i Norge også, og jeg tror det er veldig viktig å være med mennesker som deler dine verdier og holdninger i livet. Jeg synes det er herlig å studere det jeg synes er spennende og lære mer om det jeg tror på, sier hun.

– Hva betyr det for deg å tro på Jesus?

Tilbake på skipet

I februar 2020 var «Fride på skipet» tilbake på skipet Africa Mercy for første gang på ti år.

– Jeg var der kun noen dager, men det var veldig fint. Inntrykket var at ting var mye mindre enn jeg husket det, selv om det fortsatt var stort. Bare ikke så stor som da jeg var barn, sier hun.

Hun møtte folk om bord som kjente henne igjen, noen av dem var der også for ti år siden.

– Det var litt morsomt.

Fride synes det er veldig fint å tenke på at barn fortsatt ser på og får glede av «Fride på skipet».

– I en tid hvor det er mye meningsløs underholdning er det en serie som har et fint verdigrunnlag og gir barn mulighet til å se hvordan andre kulturer lever. Jeg synes det er fint at det er fokus på mennesker som hjelper andre og vier livet sitt til det. Det er viktig og av og til løfte blikket vekk fra seg selv og gi barn større forståelse av verden og at den ikke er rettferdig. Jeg er glad for at jeg har fått være med på det.

Inkludert

«Fride på skipet» ble nylig bestilt for syv nye år av NRK Super, og serien er også blitt solgt til andre land. Publiseringssjef i NRK Super, Andreas Seierstad, tror det er spennende for barn å se en verden som ikke ligner helt på den de opplever i Norge.

– Det beste barneinnholdet holder seg skikkelig lenge. Det er ofte historier som rører ved en tematikk som barn kan identifisere seg med og bli fascinert av over tid, sier han.

Ifølge Seierstad har hver episode av «Fride på skipet» i snitt blitt sett over 800.000 ganger.

– Det er veldig bra, og spesielt gledelig at en norsk barnedokumentar blir sett såpass mye.

Han sier det er kjempeviktig at barn kan identifisere seg med ekte barn og se hvordan de oppfører seg på skjermen.

– Hvorfor er det viktig?

Nye generasjoner

Thomas Dubourcq er produsent i Tv Inter, et produksjonsselskap i Oslo. Han var med å lage og produsere «Fride på skipet» for ti år siden.

– Vi hadde egentlig ikke noe plan om å lage barne-tv men vi så potensial etter å ha møtt familien til Fride og fordi Fride er Fride. Det universet er så spennende sett fra et barns ståsted. Alt som skjer når man bor på et skip, og en meningsfull og spennende hverdag, sier han.

Da Dubourcq lagde serien forsøkte han å se alt som skjedde fra et barns perspektiv.

– Da hadde jeg ikke barn selv, så jeg måtte se hvordan barn tar informasjon. De ser ikke på TV for å lære ting, men for å ha det gøy. Jeg hentet litt inspirasjon fra det jeg syntes var gøy å se på barne-tv da jeg selv var barn. I dag har jeg tre små jenter som nylig har oppdaget serien de også, sier produsenten.

Han sier nye generasjoner oppdager «Fride på skipet» hele tiden, og han får ofte tilbakemeldinger fra foreldre og barn.

– Jeg tror det er fordi serien er litt dynamisk. Det er dypere innhold pakket inn i underholdning og scenografi, sier produsenten.

– Hva synes du om at en ti år gammel serie opplever så stor suksess?

– Det er helt utrolig uvanlig for meg. Alle som lager tv er vant til at det får oppmerksomhet når det sendes, så stilner det gjerne etter en stund. Denne serien har vært unntaket og for meg har det vært helt unikt.