Disse svarte livene teller også

Med slagordet «Black Lives Matter» (svarte liv teller) er det mobilisert til kamp mot raseskille og rasisme over hele verden i år. Svarte liv er like mye verd som alle andre, ropes det i gatene.

Hvorfor sitter da verden stille og ser på at mennesker drepes i målrettede angrep i Nigeria, nesten hver eneste uke?

– Hvorfor teller ikke disse svarte livene? spurte britiske Lord Alton under FN-dagen for ofre for religiøs vold 22. august.

Spørsmålet er fortsatt like relevant. De voldelige angrepene har fortsatt med uforminsket styrke utover høsten.

Forrige helg skjedde det igjen, i en landsby nær Maiduguri, i delstaten Borno. Risbønder og gårdsarbeidere var i gang med innhøstningen da opprørere som trolig tilhørte islamistgruppen Boko Haram angrep.

Arbeiderne skal ha blitt samlet sammen og nådeløst likvidert. En militsgruppe som kjemper mot de islamistiske opprørerne, sier at ofre ble bundet og fikk strupen skåret over, ifølge NTB.

Hvor mange som ble drept, er uklart. FN-kilder sa søndag at det kunne være så mange som 110. Senere ble tallet nedjustert. Lokale kilder hevdet det var snakk om 40.

Uansett er det den verste massakren i landet i år. Mange ble dessuten såret og bortført. Blant de bortførte skal det ha vært mange ­kvinner.

Massakren har høstet avsky og fordømmelse internasjonalt. Samtidig rettes stadig skarpere kritikk mot nigerianske myndigheter: Hvorfor gjøres så lite for å beskytte sivilbefolkningen i de terrorutsatte områdene?

For om massakren i Borno sist lørdag var den verste i år, er den langt fra den eneste. Lørdag kveld og søndag morgen ble syv personer drept da væpnede fulani-gjetere angrep to landsbyer i delstaten Kaduna. Også her ble flere såret og to barn kidnappet.

Dette skjedde bare en drøy uke etter at en pastor og sønnen hans ble skutt og drept 17. november i samme område, opplyser Morning Star News, en kristen nyhetstjeneste som følger utviklingen i Nigeria tett. Også i delstaten Ekiti ble en pastor nylig blitt drept av gjerningsmenn man tror har fulanibakgrunn.

Fra 26. oktober og 7. november ble dessuten 10 personer drept og 28 bortført av væpnede fulanigjetere i de sydlige delene av Kaduna, opplyser den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide (CSW). Og slik kan jeg fortsette å ramse opp.

Bak hver eneste hendelse, hvert eneste angrep, hver eneste statistikk over drepte i Nigeria, finner vi familier som nå kjemper for å få livet til å henge sammen.

De sørger over drepte fedre, bortførte døtre og slåss mot fattigdom og sult fordi hus og avlinger er ødelagt. Innbyggerne i Borno, der massakren skjedde i helgen, står overfor umulige valg.

– De kan enten holde seg hjemme og dø av sult, eller de kan gå ut på åkrene og dyrke jorda og risikere å bli drept av opprørere, sier delstatsguvernør Babaganan Umara Zulum til Al Jazeera.

Situasjonen i Nigeria er komplisert. Rask folkevekst, kamp om ressurser, klimaendringer og ørkenspredning er faktorer som øker konfliktnivået, samtidig som islamsk ekstremisme har fått økende innflytelse.

De ansvarlige for terroren tilhører hovedsaklig to store grupper.

Enten den islamistiske terrorgruppen Boko Haram og utbrytere av gruppen, eller milits som etnisk tilhører fulaniene, et folk som tradisjonelt har vært muslimer og gjetere. Ifølge International Crisis Group utgjør fulanimilitsen nå en større trussel enn Boko Haram.

Selv om ekspertene strides om i hvilken grad angrepene er religiøst motivert, bidrar volden til at de religiøse motsetningene øker i et område der kristne og muslimer tidligere har levd fredelig sammen, konkluderer Den amerikanske trosfrihetskommisjonen.

I sommer lanserte en tverrpolitisk gruppe i det britiske parlamentet en rapport med tittelen «Nigeria: Unfolding Genocide».

Her blir det slått fast at tusener av mennesker har mistet livet etter voldelige angrep fra fulanimilits og at hundretusener er blitt fordrevet. En tid senere demonstrerte eksil-nigerianere i London.

De bar plakater med slagord som «Stopp drapene», «Dette er ikke en konflikt, det er folkemord» og «Våre liv teller». Demonstrantene var opprørt over at drapene fortsetter og at lite gjøres for å beskytte ofrene.

Nigerias president ­Muhammadu Buhari sier han sørger etter massakren i Borno sist helg. – Jeg fordømmer terroristenes drap på hardt arbeidende bønder.

Hele landet skades av disse meningsløse drapene. Mine tanker er med familiene i denne tunge tiden, sier han i en uttalelse, ifølge NTB.

Kanskje mener han det han sier. Det er umulig å si. Uansett lyder hans fordømmelse og medfølelse hult. Siden Muhammadu Buhari ble innsatt som presiden i 2015, har angrepene mot kristne tiltatt i brutalitet og hyppighet, ifølge Åpne Dørers årsrapport.

Det er på tide at det internasjonale samfunnet øker presset og ansvarliggjør president Buhari.