Død og levende tro
«For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.» (Jak 2,26)
Enkelte aviser gir spalteplass til kjendiser hvor de får fortelle om «sin tro». Noen forteller åpne og ærlige historier om tro og tvil, nederlag og oppturer.
Andre reflekterer usminket over sine reaksjoner på etablerte dogmer og kirkens manglende evne til å inkludere og akseptere alle.
Jakobs brev har alltid representert en utfordring for teologer fordi tro og gjerninger gjerne settes opp som motsetninger.
Vi forstår at ingen blir frelst ved egne gjerninger, om de er aldri så velmente og gode. Jesu gjerning er det eneste vi kan bli frelst ved.
På den annen side er tro noe mer enn å erkjenne Guds eksistens og makt. Selv de falne engler tror at Gud er én.
Det som gir oss del i frelsen er den handlingen troen leder til; nemlig omvendelse til Gud og reservasjonsløs overgivelse til troens opphavsmann og fullender. All annen tro er død tro.
Det finnes riktignok Cola Light og lettmelk, men ingen «light-utgave» av troen.
Du kan ha «din tro» og jeg «min tro» – og vi kan og bør respektere hverandre.
Men Bibelen er helt tydelig på at vi avkreves «Guds tro» for å bli frelst. Denne troen er en gave som gis til alle som tar imot Jesus Kristus.
Den dagen jeg tok imot ham fikk jeg også retten til å bli Gud barn. Enklere kan det ikke bli:
En levende Gud gir barna sine del i en levende tro.