Dristige sangvers ved årsskiftet

Slik omtaler sangforfatteren Lina Sandell kristenlivet. Jeg vil også gjerne gjøre det. Jeg er et Guds barn og har Guds smil over livet.

Slik begynte jeg egentlig denne andakten. Men så ville ikke fingrene mer. Tvilen meldte seg. Bør jeg bruke så positive ord ved årsskiftet? «Takknemlig over fortiden.» Vil ikke det provosere noen lesere?

Sangverset jeg tenkte å sitere, var dette:

«Jag kan icke räkna dem alla, de prov på Guds godhet jag rönt. Likt morgonens droppar de falla och glimma likt dessa så skönt.»

Jeg skjønner dem som reagerer. Noen av dem bærer på en stor sorg. En kjær er nylig gått bort. Noen har hatt sin første jul som enke eller enkemann. Savnet er stort. Ensomheten trykkende. Noen er syke. Alvorlig syke. På flyktningmottakene sitter noen av våre kristne søsken og tenker på foreldre som brutalt ble drept. Eller på en søster som ble voldtatt. Synsinntrykkene kommer igjen i drømmene. Andre kjenner på vemod og smerte. De har barn som har sagt farvel til troen. Eller mistet den.

«Prov på Guds godhet»? Bør jeg finne et annet vers?

Mens jeg grublet på dette, fikk jeg en facebook-melding fra en svensk venn. Jeg hadde i jula spurt etter en sang av Lina Sandell. Og nå leste jeg: «Ja hennes sånger är fantastiska! Alla sprungna ut av svårigheter. Det är de sångerna som håller i alla tider!» «Sprungna ut av svårigheter.»

Lina Sandell slet med dårlig helse hele livet, det visste jeg. Periodevis var hun sengeliggende. Skyggen fra farens tragiske drukningsdød fulgte henne i alle år. Etter noen års ekteskap måtte mannen hennes sone en måned i fengsel. Tunge tanker tærte på livsgleden. Bibelens ord om «syndens og dødens lov» (Rom 8:2) var realitet for henne.

Men Lina Sandell visste mer: Gud er nær. Inderlig nær. Han er god. Ufattelig god. Det hadde hun «rönt»: Gjennom Jesus er han hos meg i smerten. Han glemmer aldri sine. Han har medlidenhet med meg i min svakhet. Alle gode gaver kommer fra ham, lysenes far (Jak 1:1). Han overøser meg med godhet, selv om jeg ikke har fortjent det. Dagene er fulle av små og store bevis på hans godhet.

Den sykelige Lina Sandell talte av dyrt kjøpt erfaring. Også vonde opplevelser kan Gud i ettertid bruke til å binde meg fastere til seg. Slik tenkte hun. Gjennom hele sangskatten hennes lyser dessuten himmelhåpet. Et fast holdepunkt i mørke tider. Jesu Kristi oppstandelse er garantien for det. Derfor denne takknemligheten.

Meldingen fra andre siden av Kjølen fikk meg til å nynne på flere Sandell-vers. Og nå ville fingrene skrive videre. Om hvor rike vi er, vi som eier Kristus. Vi eier himmelriket. I dag. Her og nå. Den rikdommen tæres ikke av «møll og rust». Ingen kan ta den fra oss:

«Å, Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er. Jeg har en Fader i det høye, som faderomhu for meg her.

Jeg har en bror som ved Guds side, vet om min sak og bor meg. Jeg har en nådestrøm så vide, som himlens hvelving strekker seg.

Jeg har en talsmann tro i nøden, en trøster og hjelper god. Jeg har et evig liv i døden, en evig fred i Jesu blod.»

Takk, Jesus! ...

Men bekymringer melder seg fort igjen. Hva med morgendagen? Hva vil 2016 vil bringe? Lina Sandell tar oss med til det aller tryggeste stedet. Der får vi ta en dag om gangen. Vi er i Guds farshender. Han har kontrollen. Han har hjulpet oss hittil. Og han vil fortsatt gjøre det:

«Blott en dag, ett ögonblick i sänder, vilken tröst vad än som kommer på. Allt ju vilar i min Faders händer, skulle jag, som barn väl ängslas då? Han som bär för mig en faders hjärta, han ju ger åt varje nyfödd dag,dess beskärda del av fröjd och smärta, möda, vila och behag.»

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! 
Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.

Salme 121: 2-4

Trenger du mer åndelig påfyll?