Edmon måtte late som han var muslim for å redde livet
Hun vil hjelpe kristne irakere som Edmon til å få erstatning etter overgrepene fra IS. Derfor samler hun hyller fulle av beviser på folkemord.
Edmon Essac Oudisho (64) nektet å flykte da IS erobret Mosul i juni 2014. Han hadde bodd i den samme rolige gaten hele livet og følte seg trygg på sine muslimske naboer.
Hvor ille kunne det bli? resonnerte han.
Det ble ille. Skikkelig ille.
Edmond var et av de siste kristne gislene som ble reddet fra IS.
Knust
Det er fem år siden IS drev kristne, yazidier og andre folkeslag på flukt i Irak. Ingeniørstudenten «Maya» meldte seg straks som frivillig for å hjelpe flyktningene. Nøden hun så knuste hjertet hennes.
– Jeg ble dradd inn i dette arbeidet, sier Maya, som ikke ønsker å bruke sitt virkelige navn av sikkerhetsgrunner.
Maya er opprinnelig fra en av landsbyene som ble angrepet av IS, men studerte i Erbil i irakisk Kurdistan da IS slo til. Hun forklarer hvordan hun tenkte:
– Jeg er kristen. Dette var mitt folk. Mine egne slektninger og venner var rammet. Regjeringen gjorde ingen ting. Media ignorerte det som skjedde. Noen måtte sørge for at flyktningene fikk sin rett. Noen måtte være deres stemme.
Dokumenterer folkemord
Verktøyet til å gjøre en innsats fikk hun på en konferanse der hun møtte forskere som var eksperter på folkemord. Slik ble hun en av grunnleggerne av Shlomo, en irakisk organisasjon som arbeider med å dokumentere overgrepene mot de kristne irakerne. Hun har også tatt videre studier i forebygging av folkemord.
Målet er å samle så mange og solide beviser at man kan få de ansvarlige dømt ved en internasjonal domstol.
Organisasjonens lokaler bærer synlig preg av arbeidet. På veggen henger en stor tavle som viser hvor mange saker man har samlet fra hver landsby. Metervis med hyller er fulle av permer med skjema der ofre har registrert hva de har mistet, hva de er blitt utsatt for og hvem som har gjort det.
Arbeidet begynte for fullt i januar i 2016. I tre og et halvt år har de nå samlet beviser og folks personlige vitnesbyrd. Alle ofrene som har registrert seg, har fylt ut et personlig skjema der de noterer hva de har mistet og hva de er blitt utsatt for.
– Vi håper at ofrene en dag kan få erstatning, sier Maya.
Fange i tre år
Ett av vitnesbyrdene er fra Edmon Essac Oudisho (64). Han ble oppdaget i en flyktningleir utenfor Mosul i vinter. Ifølge Shlomo har han «opplevd de verste overgrep av IS». Han mistet det ene benet sitt mens han var fange. Nå trenger han både fysisk og psykisk behandling.
– IS så på alle kristne som vantro. Å være fange hos dem var svært vanskelig, om det så bare var for en dag, sier Maya.
Edmon Essac Oudisho var fange i nesten tre år, helt til Mosul ble befridd våren 2017. Dagen møter ham på et hjem for spesielt trengende i Erbil. På grunn av det amputerte beinet må han humpe seg fremover på en gåstol.
Traumer
Edmon hadde sine gode grunner for ikke å flykte. Han har ikke familie, men hadde gode venner i Mosul som han fikk bo hos.
– Mange mislikte IS. De la begrensninger på folks liv. Tobakk og visse typer mat og klær ble forbudt, sier han.
Edmon forteller at han så folk bli torturert. Selv ble han to ganger truffet av streifskudd, men akkurat når det skjedde, husker han ikke. Han har også vanskeligheter med å gjøre rede for hva som har skjedd med foten.
Denne mannen som tidligere jobbet som lærer og snakker godt engelsk, har nå problemer med hukommelsen. Han blander rekkefølgen på ting. Shlomo-leder Faris Y. Jejjo tror det skyldes traumene han er blitt påført under IS.
Tvang
Den dagen IS tvang ham til å konvertere, glemmer han likevel ikke.
– IS samlet alle som ikke var muslimer på én plass, men først tok de oss med til en sharia-domstol, sier han.
Som så mange andre fikk han valget mellom å konvertere eller dø.
– Jeg gikk med på å konvertere. Det var en ordre. Jeg kunne ikke gjøre noe annet. Hadde jeg nektet, ville jeg blitt drept, sier han.
– Men etter at jeg slapp fri, konverterte jeg tilbake til den kristne troen, understreker han.
– Hva følte du da IS tvang deg til å konvertere?
– Jeg følte meg trist og krenket, svarer han.
Så glimter det til i den gamle mannens øyne.
– Der var en eldre kristen kvinne i gruppen som nektet å konvertere. «Hvis dere er så modige som dere gir uttrykk for, kan dere bare drepe meg», sa hun. Men hun fikk leve, siden hun var kvinne.
Savnet
Ikke alle de kristne gislene har kommet til rette. Ifølge en Shlomo-rapport fra 2018 ble 98 kristne kidnappet av IS. På veggene henger bilder av mennesker som fremdeles er savnet.
– 58 kristne er savnet. Vi vet ikke hva som har skjedd med dem, men følger opp familiene, sier Maya.
Solidaritet
Dagen har møtt representanter for Shlomo også tidligere. Den gangen holdt de til i en containervogn nær flyktningleiren Ashti II i Erbil. Maya forteller at det var et bevisst valg å etablere det første kontoret i en container.
Slik var de lett tilgjengelige for flyktningene, men det var også viktig å vise at Shlomo var solidariske med folket.
– På den tiden bodde folket vårt i telt og containere. Vi ville at de skulle føle at vi var nær dem.
Nå har Shlomo flyttet inn i et vanlig hus i den kristne bydelen Ankawa i Erbil. Her arbeider de blant annet med å digitalisere den omfattende mengden med informasjon som de har samlet i permer.
– Vi har også samlet materiale fra IS. Her er alt fra klær og kniver til bøker, brosjyrer og flygesedler.
– Vi kan ikke si at vi er ferdige. Vi vet hvor mange som unnslapp og hva som skjedde, men vi er ikke ferdige før vi har levert fra oss all dokumentasjonen til et internasjonalt tribunal, sier Maya.
Rettferdighet
Faris Y. Jejjo deler kollegaens ønske om en spesialdomstol for IS-saker. Jejjo har blant annet bakgrunn som teknologiminister i regjeringen i Bagdad. Han mener at det irakiske lovverket kommer til kort i møte med overgrep av folkemord-dimensjoner som det IS har gjort.
– Til nå har det irakiske oppgjøret etter IS vært mer preget av hevn enn av virkelige rettssaker, sier han og understreker behovet for at irakisk straffelov blir revidert så den oppfyller internasjonal standard.
Han minner om at behovet for å straffe de skyldige ikke er den eneste hensikten med et rettsoppgjør. Like viktig er det å få fakta på bordet om hva som faktisk skjedde og lytte til ofrenes vitnesbyrd. I tillegg kommer spørsmålet om erstatning og oppreisning.
– Vi kjemper for rettferdighet for folket vårt, sier Jejjo.
Reportasjeturen til Irak var støttet av Fritt Ord.