Egoist?
Mange opplever det som vanskelig at vi mottar så mye godt som kristne, og likevel ofte har så lite å gi videre. Jeg forstår at dette kan være alvorlig og reelt. Men slutningen vi ofte trekker er ikke god.
«Dere er Kristi brev.» 2 Kor 3:3
Mange opplever det som vanskelig at vi mottar så mye godt som kristne, og likevel ofte har så lite å gi videre. Jeg forstår at dette kan være alvorlig og reelt. Men slutningen vi ofte trekker er ikke god.
Annonse
Vi tenker at da må vi gi – istedenfor – å motta. Eller «gå ut» til verden ved å gå ut av Guds nærvær og kjærlighet. Og sette andre først ved å ikke motta det vi trenger aller mest.
LES: Stillhet
Dette fungerer dårlig. Du er nemlig ikke bare postmannen, du er selve brevet. Du kan bare gi til andre fordi Gud først har skrevet på deg, og hele tiden får fortsette å gjøre det.
At Gud skriver på deg, kan være at Han kaller deg ved navn, vender deg fra synd, viser deg evangeliet og føder deg på nytt, gir deg sin mangfoldige helbredelse, viser deg sin dype kjærlighet, gir deg ekte håp, eller lærer deg å være sønn eller datter.
Og viktigst; Han skriver seg selv i ditt hjerte.
Lar du Ham skrive ferdig? Eller avbryter du Ham, fordi du tror at det er egoistisk av deg å la Ham skrive?
Han vil du skal være et kjærlighetsbrev. Om at Kristus gav seg selv, helt. Og at den som tar imot er fullstendig elsket for sin egen skyld. La Ham stadig få skrive ferdig i ditt eget hjerte. Det er det motsatte av egoisme.
Trenger du mer åndelig påfyll?
