Elsker pop og Jesus

Høyt oppe i Fjellsiden ligger ­huset til Rune Larsen. Det første jeg oppdager i det jeg tråkker over dørstokken, er en dørmatte med bilde av Supermann.

– Vi stikker ned på kontoret mitt, sier Rune Larsen og forsvinner ned en trapp.

Noen sekunder senere står jeg i det som fortoner seg som noe helt annet enn et kontor.

– Dette er min hule, sier Larsen.

I den ene enden finner vi kontorpulten til Larsen. Veggene er fulle av plater, bilder og andre minner fra en karriere som har vart i 55 år. Jeg får øye på et bilde av en ung Rune Larsen med Harry Potter-aktige briller og en frakk som ser ut som den er lånt fra ­tegneseriefiguren Tintin.

I den andre enden strekker rommet seg ut i en tarm. Her inne står det en Wurlitzer Jukebox som antagelig er like gammel som ­karrieren til bergenseren.

Veggene i dette rommet er fulle av tegneserier og dvd-er. På gulvet står det en stabel med VHS-kassetter. Den ledige veggplassen er dekorert med plakater av Charlie Chaplin, Marilyn Monroe, Elvis Presley og andre karakterer fra amerikansk popkultur. Hulen til Larsen er som en tidsmaskin. Og midt i den står bergenseren og prater mens han beveger hendene.

Drømmen om tegneserie

– En av favorittseriene mine er Thorgal, en vikinghelt som kommer fra stjernene på en måte, forklarer Larsen.

Han har alltid interessert seg for tegning og tegneserier. For 37 år siden var han på nippet til å dra til USA for å gå på en tegneskole.

– Jeg bestemte meg i stedet for å starte et plateselskap. Det var nok det lureste.

Det er ikke vanskelig å skjønne at det var et lurt valg.

I 1981 startet nemlig Larsen plateselskapet Noah. To år senere oppdaget han Sissel Kyrkjebø og ga ut hennes første tre plater, «Sissel», «Glade jul» og «Soria Moria». Utgivelsene ble en formidabel suksess. Juleplaten alene solgte i over en halv million eksemplarer.

– Drømmen har alltid vært å få lage en norsk tegneserie, men jeg har funnet ut at det er så mange som er bedre enn meg. Frode Øverli, for eksempel, sier Larsen.

Jeg tenker på dørmatten med Supermann. Hva hvis han hadde prøvd? Kunne han klart å få suksess med en tegneserie også?

Mannen som nå fyller 70 år har nemlig fått til det meste: Tv-program, korarbeid, talentspeiding, plateutgivelser, foredrag og fullsatte konserter, år etter år. Han klarte til og med å nå femte ­runde i «Skal vi danse».

Men hvordan startet det egentlig? Hvordan ble bergenseren Rune til den Rune alle kjenner?

Mer kino enn kirke

På 50-tallet gikk de fleste barn oftere i kirken enn på kino. Slik var det ikke for Rune Larsen.

– Jeg gikk aldri i kirken. Ikke til jul, heller, forteller bergenseren.

– Kirken stod på den gale siden i klassekampen, ifølge min farfar som var kommunist. Derfor ble jeg ikke en kristen før jeg var 20 år gammel. Det var en lang prosess for meg.

Selv om Larsen først ble en kristen i 20-årene, har han alltid vært fascinert av personen Jesus.

– Min mor lærte meg å be aftenbønn og bordvers. Hun var nok den mest troende i hjemmet, men fant aldri sin plass i kirken. Det var for de fromme, mente hun.

Fascinasjonen for Jesus skjøt for alvor fart da Larsen leste ­Tolstoys utleggelse av Jesu bergpreken.

– Jeg ble veldig inspirert og tenkte at dette var en Jesus jeg ikke hadde hørt så mye om.

Kristendommens ­syndefall

Det var likevel en forelskelse som skulle få Larsen til å bli en ­etterfølger av Jesus.

– Jeg datet en kristen jente som var med i KFUK-KFUM. Hun skulle på leir, og jeg ble med.

– Så det var på grunn av henne du ble med?

– Ja, men jeg hadde et forbehold. Jeg ville ikke bli med hvis jeg ikke fikk si min mening om kristendommen.

Selv om bergenseren var fascinert­ av Jesus, hadde han et kritisk blikk på kristendommen­. Det så ikke ut til å plage leir­lederne. ­Larsen fikk slippe til med sin kritikk, noe som resulterte i at han holdt et foredrag med tittelen «Kristendommens syndefall».

– Det hadde jeg ikke regnet med at de ville si ja til, men de gjorde det. Jeg tror det var lurt av dem.

Larsen skjønte at han ikke egentlig hadde prøvd kristendommen.

– Jeg stod bare utenfor og tittet inn.

Omvendelsen

Siste kveld, da deltakerne skulle gå til nattverd, ba den unge Larsen til Gud: Hvis du er til, må du bli til for meg også.

– Jeg forventet at han skulle vise seg, men jeg opplevde ingenting. Ikke annet enn at jeg holdt begeret feil vei og presten måtte be meg snu det. Det var litt pinlig.

Larsen ble likevel sikker på at noe hadde skjedd. Han hadde tatt det første steget. Nå skulle han gi seg i kast med gospel og korarbeid.

– Det var helt avgjørende for meg at jeg fikk et arbeid, en kristen tjeneste fra starten, forteller Larsen.

Gospel-krasj

Bergenseren sluttet med rock. Nå var det gospel som gjaldt.

– Jeg kjøpte bare gospelplater. Dessuten lærte jeg meg de gamle salmene. Det var rett og slett for å overleve som kristen.

Den nye oppdagelsen fikk følger. Larsen kastet seg på Tensing-bølgen, startet kor, fant nye kristne venner og ga ut sine første kristne plater.

Det var likevel ikke alle som var like begeistret for gospelkor på bedehuset.

– Da jeg startet gospelkor i 1969 var det mange som kritiserte oss. Særlig folk fra Misjonssambandet. I dag er de mine ivrigste tilhengere, sier Larsen og smiler bredt.

Bergenseren startet for første gang et barnegospelkor, noe som førte til at hundrevis av slike kor poppet opp i hele Norge. Midt på 70-tallet lanserte han tv-programmet «Hele menigheten synger». Det ble en stor suksess på tv og gjennom platesalg.

Oppdagelsen

Etter noen år vendte bergenseren tilbake til pop-miljøet han hadde vært en del av. Nå gjorde han det med et kors rundt halsen.

I 1977 deltok Rune Larsen i den norske finalen i Melodi Grand Prix og kom på andreplass.

Larsen skjønte at han ikke bare skulle holde på med gospel.

– Jeg husker spesielt en episode. En kjent norsk artist på den tiden kontaktet meg i garderoben under konkurransen. Han fortalte at han hadde mareritt om hva som skulle skje med ham på dommens dag.

Larsen ble overrasket. Han hadde fått mange spørsmål om hva det ville si å være en kristen, men ikke om noe så alvorlig som dommens dag.

– Jeg fortalte ham om troen min, og han virket interessert. Men så fortalte han at hvis han ble en kristen måtte han vel slutte med artistlivet, for det var ingen kristne der han var. Da skjønte jeg hvor viktig det var at jeg som kristen var akkurat der.

Siden den gang har Larsen hatt et motto som er bygget på et kjent sitat fra Bibelen:

– Jøde for jøde, greker for greker, popartist for popartist. Det har jeg vært siden den gang, sier Larsen.

Avholds fra Ap

Larsen har omfavnet popkulturen og popkulturen har omfavnet ham. Men den solbrune artisten har likevel sine forbehold. Ett av dem er alkohol.

– Folk spør meg om det er fordi jeg er kristen at jeg ikke drikker alkohol. Da svarer jeg: Nei, den overbevisningen hadde jeg før jeg ble en kristen, sier Larsen.

Han vokste opp i et hjem hvor mor var avholds. Det hadde ikke så mye med Bibelen å gjøre, men med heltene fra Arbeiderbevegelsen.

– Jeg hørte om Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen. De var avholdsfolk. Arbeiderbevegelsen hadde en sterk solidaritetstanke på grunn av alle de hjem som ble ødelagt av alkohol på 30-tallet. Denne solidaritetstanken tok jeg med meg inn i kirken, og der har jeg møtt min sterkeste motstand og støtte, sier Larsen.

Han mener både unge og gamle utsettes for et enormt press om å drikke. Da han feiret sin 70 årsdag onsdag med en rekke kjendisgjester, var det naturligvis uten alkohol.

Ble ikke registrert

På en av veggene i hulen til Larsen henger det sølvplater, gullplater og diamantplater. I tillegg har artisten rammet inn en rekke plateomslag. Ett av dem lyser opp. Rune Larsen og Tor Endresen smiler bredt i rosa dressjakker. Mellom dem står Carola og Karoline Krüger. Lollipop ble Larsens største kommersielle suksess.

– Vi skulle bare lage fire program. Men det ble en gedigen suksess. Det klart største jeg har opplevd som artist.

– Hvordan var livet ditt akkurat da?

– Veldig bra. Jeg har hatt et veldig bra liv hele tiden.

Artisten mener likevel at tv-programmet «Hele menigheten synger» hadde like høye seertall som Lollipop.

– Men på den tiden målte man ikke seertall. Vi ble ikke registrert på noen lister.

Nytt og gammelt

Selv om Larsen har blitt 70 år, har han ingen planer om å gi seg som artist. Denne høsten gir han ut plate med den 25 år yngre artisten Anne Veddeng.

Han har også begynt med å dele musikkvideoer i sosiale medier.

– Crying time har fått 1200 delinger og 107.000 visninger. Det har jeg aldri opplevd før. Man vet aldri hva som slår an, sier Larsen.

Artisten forsøker å være i takt med kulturen, men noe har vært det samme siden 1976.

– Jeg har vært med i den samme bibelgruppen hele tiden. Fellesskapet har vært min oase i et hektisk liv. Vi støtter hverandre i gode og onde dager, noe som betyr enormt mye for meg.

Nåde for Rune Larsen

– Like tydelig på bekjennelsen i dag

Satte på bremsene i eget liv

Inviterer kjendiser til alkoholfri fest