En annerledes historie om Holocaust

Denne saken ble publisert for første gang i 2017, men vi håper den kan være lesverdig for både nye og gamle lesere.

--------------------------------------------------------------------------

«Satan vet at hans tid er kort. Derfor prøver han av all makt å lede oss bort fra Gud, men han kommer ikke til å lykkes. Vi vet at vår tro vil vinne seier. I denne troen og overbevisningen forlater jeg dere.»

Setningene ovenfor er fra et religiøst avskjedsbrev. Men det er ikke en nordkoreansk husmenighetsleder eller et offer for Den islamske stats klappjakt på kristne som nedtegner sine siste ord før den forestående henrettelsen.

Disse linjene ble ført i pennen av Wolfgang Kusserow i fengselet i Brandenburg om kvelden 27. mars 1942. Tidlig morgenen etter kom vaktene og hentet ham på cellen. Han ble ført til et annet rom der en giljotin stod og ventet. Nazi-Tysklands dødsdom mot ham ble lest opp. Så falt det skarpe øksebladet og skilte hodet fra kroppen.

Wolfgang Kusserow rakk å fylle 20 år. Han ble en av mange martyrer for det trossamfunnet som var aller hardest forfulgt av nazistene. Jehovas Vitner.

Høy bevissthet

– Martyrenes standhaftighet gir oss styrke i dag.

Utenfor Jehovas Vitners senter i Ytre Enebakk i Akershus er det kaldt norsk forsommervær.

Kun naturens intense grønnfarge røper årstiden, ikke gradestokken. Men innendørs er det fyr i peisen, mat på bordet og gemyttlig stemning selv om samtalen dreier seg om høyalvorlige ting som konsentrasjonsleirer, tortur og henrettelser.

Øystein Marcussen sitter i senterets kantine og er i ferd med å forklare betydningen som forfølgelseshistoriene fra Nazi-Tyskland har for nåtidens Jehovas Vitner. Marcussen jobber som tilsynsmann i trossamfunnet og med oversettelse av bevegelsens litteratur. Han har beskjeftiget seg spesielt med Jehovas Vitners historie.

– De tyske vitnene stod fast selv i de hardeste prøvelsene under Holocaust. Det motiverer oss til å gjøre det samme. Derfor bruker vi den historiske arven aktivt i forkynnelsen, sier Marcussen.

Se video:

– Styrt av djevelen

Blant de mange aktivitetene som foregår i senteret i Ytre Enebakk finnes det også et predikantkurs eller «Skolen for kristne forkynnere» som er det offisielle navnet. Der trenes fremtidige predikanter til Jehovas Vitners karakteristiske dør-til-dør-virksomhet eller forkynnergjerningen i en Rikets Sal.

Holocaust-historien er en integrert del av utdannelsesprogrammet. I undervisningen er det egne leksjoner om Jehovas Vitners forfølgelseshistorie. Bevisstheten om andre vitners blodige lidelser gjør det lettere å takle avvisning, hånsord og dører som smelles igjen.

Etter en kort rådslagning lederne imellom slipper Dagen inn på «Skolen for kristne forkynnere». Og vi får tillatelse til å stille elevene spørsmål om temaet forfølgelse i plenum.

– For meg har historieleksjonene vært et høydepunkt her på forkynnerkurset, sier Mads Holm.

En annen elev, Marina Freeman, som opprinnelig er fra Sør-Afrika, setter den historiske forfølgelsen inn i dagens situasjon. Hun mener at omstendighetene også her i Norge brått kan snu seg.

– Forfølgelse er noe vi er forberedt på. Å være en troende er allerede i utgangspunktet å befinne seg i en slags krig. Verden vil ikke akseptere de troende fordi denne verden jo er styrt av djevelen. Så den som tror vil være i opposisjon. Forfølgelse kan føles som et gufs fra fortiden, men verdens scener skifter. Vi vet ikke når det kommer. Men at det kommer, det vet vi.

– Tror du det kan skje i Norge også?

– Ja, hvorfor ikke. Hvilke garantier har vi for at det ikke kan skje her? spør Marina Freeman.

Det høye bevissthetsnivået rundt Jehovas Vitners Holocaust internt i bevegelsen står i sterk kontrast til oppmerksomheten i samfunnet forøvrig.

De siste årene har det vært en økende interesse også for lidelseshistoriene til andre grupper enn de seks millioner jødene som ble utryddet under Andre verdenskrig. Jødenes Holocaust er i en særstilling både når det gjelder antall dødsofre og industriell utryddelsesiver fra nazistenes side. Men også en rekke andre grupper ble forfulgt. Og både eutanasi-programmet mot utviklingshemmede, utryddelsen av sigøynere og de homofiles Holocaust har etter hvert fått mer omtale. Men sammenlignet med øvrige grupper er det bemerkelsesverdig lite skrevet, forsket og formidlet om forfølgelsen av Jehovas Vitner i Nazi-Tyskland.

– Utøyet skal utryddes

Ved Hitlers maktovertagelse den 30. januar 1933 bodde det cirka 20.000 Jehovas Vitner eller «bibelforskere» som de kalte seg selv på det tidspunktet, i Tyskland. Det var den største gruppen vitner utenfor trossamfunnets opprinnelsesland USA.

– Dette utøyet skal utryddes i Tyskland, skal Adolf Hitler ha sagt om vitnene.

Og forfølgelsen mot dem starter umiddelbart etter at Hitler kommer til makten med beslagleggelse og brenning av trossamfunnets litteratur. Jehovas Vitners bøker og blader havner på nazistenes bokbål sammen med annen såkalt degenerert litteratur. I 1933 begynner også avskjedigelsen av Jehovas Vitner-medlemmer fra offentlige stillinger og innledende arrestasjoner. De første vitnene blir sendt til arbeids- og konsentrasjonsleire, blant annet til nyopprettede Dachau utenfor München.

To år senere strammes nettet ytterligere. Nå stenges Jehovas Vitner ute fra alle jobber i det offentlige. Pensjoner og andre statlige ytelser beslaglegges. En ektefelles medlemskap i Jehovas Vitner regnes som skilsmissegrunn.

Barn fjernes

Forfølgelsen rammer barna også. Unger Jehovas Vitner-familier blir tatt bort fra sine foreldre. Man regner med at i alt over 800 barn av Jehovas Vitner ble fjernet fra foreldrene sine i løpet av de årene nazi-partiet hadde makten i Tyskland.

I 1936 begynner massearrestasjonene av Jehovas Vitner. Flere tusen arresteres og mange av dem forblir i systemet av konsentrasjonsleirer frem til krigsslutt i 1945.

Ved krigsutbruddet 1. september 1939 regner man med at et sted mellom fem og ti prosent av fangene i tyske konsentrasjonsleirer var Jehovas Vitner. Alle sammen bærer en karakteristisk lilla trekant på fangedrakten sin. Det er kjennemerket på de konsentrasjonsleirfangene som er Jehovas Vitner.

I alt regner man med at et sted mellom 6.000 og 10.000 Jehovas Vitner satt i konsentrasjonsleirer under krigen. Et sted mellom 1000 og 2000 omkom i leirene og av disse ble omkring 250 henrettet, fortrinnsvis ved skyting eller ved halshugging som i Wolfgang Kusserows tilfelle.

Kunne slippe fri

– Husk at Jehovas Vitner var de eneste som hadde en billett rett ut av konsentrasjonsleirens port tilgjengelig til enhver tid, minner Øystein Marcussen om i vår samtale ved matbordet.

Mens nazistenes hat mot andre grupper enten var etnisk basert eller knyttet til funksjonsnivå eller seksuell legning, var forfølgelsen av Jehovas Vitner utelukkende basert på deres religiøse standpunkt. En type religiøsitet som det var fullt mulig å endre eller frasi seg.

For ledelsen i leirene tilbød alle sine innsatte med lilla trekant å undertegne et dokument der de frasier seg sin tro, erklærer trossamfunnet Jehovas Vitner (eller Den Internasjonale Bibelstudieforening som var navnet den gangen) som vranglære og lover å angi alle som prøver å føre dem tilbake til sin tidligere religiøse overbevisning.

Erklæringen lød slik: «Jeg erkjenner at Den Internasjonale Bibelstudieforening forkynner vranglære, og at den under dekke av religiøs virksomhet utelukkende har statsfiendtlige hensikter. Jeg har derfor vendt meg helt bort fra denne organisasjonen og også i mitt innerste frigjort meg fra denne sekten. Jeg forsikrer hermed at jeg aldri igjen vil ta del i Den Internasjonale Bibelstudieforenings virksomhet. Personer som måtte henvende seg til meg med bibelforskernes vranglære for å verve meg, eller på annen måte vise at de har bibelforskernes syn, vil jeg straks melde. Hvis jeg skulle få tilsendt litteratur fra bibelforskerne, vil jeg omgående levere den på nærmeste politistasjon. Jeg vil for framtiden respektere statens lover, særlig vil jeg i tilfelle av krig forsvare mitt fedreland med våpen i hånd, og jeg vil innordne meg samfunnet helt og fullt.»

Hemmelig trykkeri

Historikere regner med at det kun var en håndfull, kanskje bare et dusin, Jehovas Vitner som tok denne muligheten og vandret ut av leirene som frie menn og kvinner. Historien om Jehovas Vitner og Nazi-Tyskland er ikke en beretning om ettergivelse og troskrise, men om standhaftighet som avkrever respekt uansett hva man måtte mene om Jehovas Vitners lære.

Ikke bare nektet vitnene å signere seg en vei til frihet. De fortsatte å forkynne og verve nye tilhengere også inne i leirene til tross for truslene om tortur og henrettelse. Og i en av leirene, Wewelsburg i Nordrhein-Westfalen, lyktes vitnene faktisk med å operere et hemmelig provisorisk trykkeri. Ved hjelp av en stjålet skrivemaskin og hjemmelaget stensileringsutstyr klarte de å fremstille Jehovas Vitner-litteratur som ble smuglet ut av leiren og spredt til medlemmer over hele Nordvest-Tyskland.

Hvorfor forfølges de?

Professor Zoe Knox ved University of Leicester i England er en av få internasjonale akademikerne som har beskjeftiget seg med Jehovas Vitners historie. Hun er opptatt av spørsmålet om hvorfor dette trossamfunnet ser ut til å virke særlig provoserende på totalitære regimer, som Nazi-Tyskland. Akkurat nå skriver hun en bok om temaet i lys av den nye bølgen av forfølgelse mot Jehovas Vitner i dagens Russland.

I intervju med Dagen lister hun opp ulike grunner til at totalitære regimer ser på Jehovas Vitner som en spesielt stor trussel.

– For det første gjelder det Jehovas Vitners doktrine om politisk nøytralitet. Vitnene nekter å delta i noen form for politisk aktivitet. De vil ikke sverge lojalitet til noen politisk leder eller ideologi. De nekter å hilse flagget. De vil ikke gjøre militærtjeneste eller bære våpen for en jordisk makt. I totalitære statssystemer sees slike ytre demonstrasjoner av lojalitet på som svært viktige. Vitnene kommer derfor på direkte kollisjonskurs med myndighetene, sier Zoe Knox.

Undergrunnsnettverk

Hun peker også på at vanskene med å kontrollere Jehovas Vitners aktivitet gjør dem til en særlig utfordring for myndigheter som utøver sin makt ved å føre nitidig tilsyn med sine borgere.

– Jehovas Vitner er en gruppe som det er svært vanskelig å ha full kontroll over. Undergrunnsnettverket deres er svært effektivt. Også når de blir forfulgt eller til og med forbudt som organisasjon. Selv i den kommunistiske Sovjetunionen klarte vitnene å opprettholde kontakten med Jehovas Vitners hovedkontor i Brooklyn i USA, forteller Knox.

Professoren tror at nøkkelen til å forstå vitnenes standhaftighet i møte med forfølgelse er å finne i lojaliteten til egen organisasjon.

– Et Jehovas vitne er ekstremt lydig mot det som organisasjonsledelsen, Vakttårnet, sier. I andre religiøse grupper er det rom for spørsmål og undring, og mange oppmuntrer også til slikt. Men internt i Jehovas Vitner er det en helt annen verden på dette området. Enten så følger du Våkttårnets linje, ellers så er du ikke et Jehovas Vitne, sier Knox.

– Totalitært sammenstøt

Andre forskere har søkt forklaringen på totalitære regimers frykt for Jehovas Vitner nettopp i organisasjonens egen utøvelse av meningskontroll. Christine E. King, en annen britisk forsker, kaller i sin bok om Jehovas Vitner konflikten mellom vitnene og nazistene for «et sammenstøt mellom to totalitære systemer».

John Conway, en annen britisk forskerkollega går enda lenger. Han mener at nazistenes forfølgelse av Jehovas Vitner må forstås ut fra likheten mellom de to.

– I Vitnenes småborgerlighet, deres messianske budskap, fanatisme, villighet til å gå i døden og deres velutviklede evner til å bruke propaganda, så skimtet nazistene egentlig en alternativ utgave av sin egen partiorganisasjon, skriver Conway.

Professor Zoe Knox er imidlertid ikke enig med sine to forskerkolleger og landsmenn.

– Å kalle Jehovas Vitner for en totalitær organisasjon er etter min mening analytisk latskap. Det ordet bør ikke brukes om religiøse organisasjoner i det hele tatt, sier hun.

Marginalisert gruppe

– Hvilken rolle spiller nazi-tidens forfølgelse når det gjelder Jehovas Vitners selvforståelse?

– Den spiller en stor rolle. Jehovas Vitner er på mange måter en marginalisert gruppe i dagens samfunn. Da er det effektivt å kunne peke på tidligere tiders storhet og de vitnene som har kjempet en viktig historisk kamp mot forfølgerne. Den bruken av historien kan vi tydelig se også i Jehovas Vitners propagandamateriale, sier Zoe Knox.

– Dessuten ser de på forfølgelse som et bevis på at de er utvalgt av Gud. De ønsker den kanskje ikke velkommen, men de ser likevel på den som en naturlig ting. Så forfølgelse er ikke noe som gjør dem motløse. Tvert imot. De blir oppmuntret av den, sier Knox.

Tilbake i kantinen i Ytre Enebakk bekrefter tilsynsmann Marcussen riktigheten av ordene fra den britiske professoren. Forfølgelse er noe helt naturlig for et Jehovas vitne.

– Jesus ble forfulgt og han sa at de som følger ham også kom til å bli det. Så hvis vi ikke møtte motstand, så måtte vi jo virkelig spørre oss om vi var på rett vei, sier han.