En biskop som motsier seg selv
Biskop Erling J. Pettersen i Stavanger er tydeligvis fortørnet over at Sandnes kirkelige fellesråd ikke vil ansette homofilt samlevende i vigslede stillinger. Samtidig forsikrer han om at det skal være rom for to syn på ekteskapet i Den norske kirke. Saken illustrerer hvor lite denne forsikringen er verdt.
Vedtaket som er fattet i Sandnes, er både konsekvent og forbilledlig. Utgangspunktet er en overbevisning om at den kristne kirke fortsatt er forpliktet på den bibelsk forankrede læren om ekteskapet som den alltid har stått for: Ekteskapet er for én mann og én kvinne.
Det store flertallet av kirker i verden holder fast på dette synet.
Unntaket er enkelte kirker i det sekulariserte Vesten.
Felles for disse er at de sliter både med fallende oppslutning om kirkelige handlinger og sviktende rekruttering til kirkelige stillinger.
Stavanger er et av bispedømmene med mest oppdrift og livskraft i kristenlivet både innenfor og utenfor Den norske kirkes rammer.
Ikke overraskende er det mange som er betenkt over den kirkelige utviklingen. Det er naturlig at disse ønsker kirkelig ansatte som i lever og lærer i samsvar med klassisk kristen tro.
Resultatet i høstens kirkevalg gjør bekymret for hvilket livsrom de vil ha i menighetene de tilhører og kan ha tjent i årevis. Da er det både forunderlig og foruroligende at biskop Pettersen bruker sin tyngde til å presse et kirkelig fellesråd i en sak som han ikke har legitim autoritet over.
Som kirkeverge Andreas E. Eidsaa Jr. påpeker, er rådet suverent i sin avgjørelse.
Vi skal ikke gå mange år tilbake før linjen som er lagt i Sandnes, gjaldt i hele Den norske kirke. Dette var kompromisset som Kirkemøtet samlet seg om i 1997.
Enheten varte imidlertid ikke lenge. Biskopene Rosemarie Køhn i Hamar og Gunnar Stålsett i Oslo bidro hver på sitt vis til å undergrave det, og i årene som fulgte ble det stadig mer uthulet.
I 2007 ble det så vedtatt at Den norske kirke har to likestilte syn på homofilt samliv.
Men samme år stemte 84 prosent av kirkemøtedelegatene nei til den rødgrønne regjeringens forslag om en «felles» ekteskapslov. I vedtaket het det blant annet at ekteskapet mellom mann og kvinne er «en felles verdi i vår kulturtradisjon i vid forstand».
Nå ligger det an til at Den norske kirke i løpet av et par år vil få en liturgi for vigsel av samkjønnede par - og kalle dette inngåelse av ekteskap. Det sier noe om jordskjelvet som er skjedd.
Biskop Pettersen sier til Stavanger Aftensblad at konfliktnivået i homofilisaken er «dempet mange hakk etter valget».
Det kommer nok an på hvor man står i saken. Biskopen ser ut til å forutsette at de som har det tradisjonelle synet, ikke skal kunne ta nevneverdige konsekvenser av dette.
Han mener fellerådet «strammer til på en måte resten av landet ikke kjenner seg igjen i».
Etter vårt skjønn burde biskopen være mer urolig for at han med sitt overformynderi bidrar til at mange med en tradisjonell kristen overbevisning kan få en kirke de ikke kjenner seg hjemme i.
Han påstår at fellesrådet «tyr til et politisk pressmiddel for å få sementert ett syn». Den anklagen kan med full rett sendes i retur.
Situasjonen i Sandnes burde bekrefte Rolf Kjødes utspill i Dagen om at biskopene som vil forsvare en tradisjonell ekteskapsforståelse, trenger en ny strategi.
Forestillingen om at to syn skal praktiseres side om side, er en illusjon.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));