En fjern Gud eller en nær Gud?

Er Gud en fjern Gud eller en nær Gud for deg? Litt rart spørsmål kanskje, og enkelte mennesker - helst ateister - vil ikke en gang akseptere et slikt spørsmål. Men de fleste mennesker på jorda innser at Universet - himmel og jord - ikke alltid har vært til, og at ingenting kan bli til av ingenting. De innser at det må finnes noe evig, en skaper av alt det vi ser rundt oss, og det vi opplever i oss selv, av kreativitet, lengsler, undring, og ærefrykt.

Da apostelen Paulus i sin tid reiste omring rundt Middelhavet fant han i Hellas - på Areopagos ved Athen - et slags alter, med følgende innskrift: «For en ukjent Gud». Da han etterpå holdt tale til grekerne på stedet, sa han: «Det som dere dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg for dere».

De hadde et fjernt forhold til Gud, men Paulus forkynte dette: «Gud er ikke langt borte fra en eneste av oss, for i Ham er det vi lever og rører oss og er til.» Han sa også: «Vi er i slekt med Ham». Og apropos det med slekt:

Rent menneskelig er det en stor rikdom hvis det finnes noen andre som bryr seg, og er virkelig interessert i ens liv. Ikke alle får oppleve så mye av det, dessverre. Mange føler nok at de står alene om livets små og store utfordringer.

Men jeg kan si deg: Gud bryr seg om ditt liv. Enten du synes at ditt liv er kjedelig eller trist, bekymringsfullt eller forvirrende: Vår himmelske Far bryr seg virkelig om ditt liv.

Når Jesus forteller oss at hvert et hår på hodet vårt er tellet - av Gud - er det ikke fordi antallet hår på et menneskehode er så interessant. Jesus forteller det fordi han vil vise hvor mye vår himmelske Far bryr seg om oss. Ditt liv er interessant for Gud.

Til grekerne sa Paulus at de skulle søke Gud og hans vilje. Jesus sa: Den som søker, han finner. Den som ber, han får, og den som banker på, han skal det bli lukket opp for. En trenger ikke bruke mange ord for å bli hørt, sa Jesus. Gud vet hva du trenger før du ber ham.

Kanskje tenker du da: Kan det komme noe godt ut av det? Jeg føler meg ikke som noe bra menneske, og Gud vet jo alt, uansett? For 100 år siden var det en indisk kristen, Sundar Singh, som tenkte i de banene. Han la merke til at sola fikk damp til å stige opp fra det salte havet.

Men da det regnet, var ikke regnet salt. Det var ferskt og friskt. Da skjønte han at Guds kjærlighets sol gjør at din oppriktige bønn ikke blir «salt» - dvs. preget av menneskelig ufullkommenhet –men bønnen blir i åndelig sammenheng fersk, frisk og nyttig, og med en forfriskende effekt, - slik som regnet.

Om det med Guds nærhet sa Paulus noe i sitt brev til menigheten i Efesos: «Dere var uten Gud i verden, men nå, i Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Jesu blod. Han er vår fred, han som brøt ned skillegjerdet og fiendskapet.»

Og i 5. Mos. står det: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer». Ja, også i evighetssammenheng skal vi ha bofellesskap med Gud: I Åp. kap 21. står det: «Guds bolig er hos menneskene…Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.»

Ingen er deg vel nærmere enn den som tørker bort tårene dine!