En krønike

Kong Asa, het han. Hele 41 år fikk han på tronen. Her nede. Av de konger i Juda som levde på jorden skulle ingen, med ett unntak, få flere regjeringsår.

Kong Asa hadde et godt navn og rykte fra sin ungdom av. Han var ingen hvem som helst. Han hadde en navngjeten bakgrunn. Hans oldefar var ingen ringere enn kong Salomo. I Skriften sies dette om hans måte å lede på: Asa gjorde det som var godt og rett i Herren, hans Guds øyne. Som hans far. Og langt på vei hans oldefar.

Asa hadde ungdommens radikalitet og nidkjærhet. Dessuten stor, stor gudsfrykt. Alt som var motbydelig for Herren, var motbydelig for Asa. Selvfølgelig var det mange i Juda som var mer avslappet og tenkte mer inkluderende og dermed praktiserte gudsdyrkelsen annerledes enn kongen. Men Asa var ikke alene. Han hadde en fryktløs, tapper hær på 300.000 mann. Det står skrevet: Han fjernet altrene for fremmede guder og offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned asjerastolpene. Han sa til judeerne at de skulle søke Herren, sine fedres Gud og holde loven og budene. Fra alle byene i Juda fjernet han offerhaugene og røkelsesaltrene.