LEDERE: Hvis åndelige ledere fremstår som om de har klare svar på de aller fleste spørsmål og rommet for undring er lite, er i dag risikoen enda større enn før for at man blir sett på som irrelevant - ikke minst når man har med studenter å gjøre, skriver Tarjei Gilje. På bildet ser vi Salem-pastor Jann Even Andresen og studentpastor Isak Gilde.

En pastor skal ikke alltid være en ordbok

Hvis åndelige ledere fremstår som om de har klare svar på de aller fleste spørsmål, er i dag risikoen enda større enn før for at man blir sett på som irrelevant.

Publisert Sist oppdatert

«Vi som er 60 nå må se oss over skulderen og spørre om vi får neste generasjon med oss».

Det var alvor i både stemmen og øynene til Salem-pastor Jann Even Andresen (59). Her var det noe som lå ham på hjertet.

Vi satt i Normsjons-menighetens lokaler som vender ut mot Prinsens gate. Vanligvis blir de brukt som kontaktpunkt overfor ungdommer i Trondheim, men som på grunn av koronasituasjonen ikke har vært i vanlig bruk på en stund.

Jann Even Andresen har ledet Salem sammenhengende siden 1997, og hadde også lederverv der fra 1988-1994.

Salem er en av Normisjons største og mest livskraftige menigheter, og har røtter tilbake til midt på 1800-tallet. Andresen satt der sammen med studentpastor Isak Gilde og snakket om hvordan en del i Andresens generasjon har vært opptatt av å gjøre tingene på sin måte.

I stedet for å holde fast ved sine arbeidsmåter mener han flere bør spørre om de får med seg 40-åringene, 30-åringene - og 20-åringene.

Med sine drøyt 40.000 studenter er NTNU Norges klart største utdanningsinstitusjon. Det setter sitt preg på Trondheim. Det setter også sitt preg på det kristne studentmiljøet i byen. Her er mange skarpe hoder samlet på ett sted.

Dette merkes også for Salem, som har byens største kristne arbeid blant studenter. Vanligvis samles rundt 350 mennesker på lørdagskveldene i Prinsens gate 22B.

Det er ikke mer enn litt over to år siden Laget på en studentkonferanse i Salem presenterte funnene fra undersøkelsen de hadde gjort blant kristne studenter.

Der kom det frem at 90 prosent av dem mener kristne lever med troen sin «inni skapet», og at 73 prosent av dem ikke snakker om troen sin med mindre de får et direkte spørsmål.

«Funnene fra undersøkelsen tegner opp et svært dramatisk bilde av at vi skammer oss over evangeliet, skrev generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget på Verdidebatt den gangen.

Det er slett ikke gitt at studentene i Salem uten videre vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Men Andresen og Gilde forteller at det vanligvis er mange som søker forbønn i forbindelse med gudstjenester og møter i Salem.

Både voksne og yngre mennesker. Et gjennomgangstema er at mange ønsker åndelig hjelp i kristenlivet. I Dagens undersøkelse blant aktive kristne i Norge kom det i 2019 frem at så mange som 27 prosent i denne gruppen synes det er vanskelig å leve som kristen i dag.

Det handler neppe om ytre forfølgelse slik vi hører om fra andre land. Antakelig handler det mer om en opplevelse av å være under press, eller av å bli sett på som dømmende eller bakstreversk.

Gilde forteller at mange av studentene ønsker kontakt med erfarne kristne, og mener for få over 40 år forstår at de faktisk kan være til stor hjelp for yngre mennesker.

Problemet ligger ikke hos de unge, problemet ligger hos de voksne som ikke forstår at de har noe å bidra med, mener studentpastoren.

Jann Even Andresen supplerte med en beskrivelse av voksne kristne som kan sitte med et inntrykk av at ungdommene har alt på stell og ikke har behov for dem.

Den allmenne frykten for å bli avvist bidrar antakelig til å holde flere voksne tilbake fra å oppsøke relasjoner som ellers kunne ha vært til verdifull hjelp.

Gilde sier også noe som flere ledere, særlig i det lavkirkelige og frikirkelige Kristen-Norge burde si, nemlig at det viktigste ikke alltid er å ha klare svar på alle spørsmål.

Ofte er det viktigste å gi folk noen å gråte med, noen å prate med, og å følge dem i de prosessene de er i. En pastor skal ikke alltid være en ordbok, som Gilde selv sa det.

Hvis åndelige ledere fremstår som om de har klare svar på de aller fleste spørsmål og rommet for undring er lite, er i dag risikoen enda større enn før for at man blir sett på som irrelevant - ikke minst når man har med studenter å gjøre.

Derfor er det fint å høre Jann Even Andresen skildre spenningen i å ville være en menighet som ber for syke og tror på guddommelig helbredelse, samtidig som Salem også skal oppleves som et godt sted å være for dem som er kronisk syke.

De to går ikke uten videre opp, og det kreves høy bevissthet for å klare å forbli i denne spenningen over tid. Men nettopp der skulle den kristne kirke likevel være.

Både når det gjelder bønn for syke og en rekke andre spørsmål. Ekte omsorg for mennesker og tillit til Gud hører sammen som to sider av samme mynt.

Powered by Labrador CMS