En selvstendig kirke ga vekst
I 1970 var det 22 millioner kristne i det afrikanske landet. I dag er det trolig rundt 80 millioner.
– Noe av det som kjennetegner kirken i Afrika er at den sterke veksten begynte da den ble selvstendig, opplyser Roar G. Fotland ved Menighetsfakultetet. Han har bakgrunn som misjonær i Liberia og har skrevet doktorgrad om afrikansk teologi. Generelt følger han mye med på Vest-Afrika og afrikansk spiritualitet og kirkeliv.
– Når vi snakker om vekkelsen i Nigeria, så snakker vi om en jevn, sterk kirkevekst som har vært konstant siden 1990. Den skjer i alle kristne sammenhenger; i den katolske kirke, i den anglikanske kirke og i pinsekarismatiske sammenhenger.
Han forteller at de kristne i Nigeria generelt er ivrige etter å dele evangeliet med andre.
– I norsk kontekst snakker vi om Kirken og Den hellige ånd, og ofte vet vi ikke hva vi skal gjøre med sist nevnte. I afrikansk kristenliv er Den hellige ånd drivkraften både i kirken og i folks liv. De er langt mer åpne for at Gud kan tale til dem gjennom ånden, forteller han.
Misjonslokomotiv
Steinar Opheim, daglig leder i Tent, sier i en kommentar til Dagen at Nigeria er et av Afrikas misjonslokomotiv.
– Nigerianske kristne er også offensive i å fortelle om Jesus i eget hjemland. Utenfor en av kirkene jeg besøkte tidligere i år, stod det en buss som hadde følgende store reklametekst: «We make it difficult for people to go to hell.»
Fotland bekrefter at Nigeria sender ut mange misjonærer, som en konsekvens av vekkelsen.
– De er aktivt evangeliserende i hjemlandet, men også andre steder i Afrika, i Europa og i USA. Bare i England skal det være mer enn 500 nigerianske menigheter.
Han opplyser at Nigeria grovt sett er delt i to: det kristne sør og det muslimske nord.
– Forfølgelse av kristne er først og fremst et problem i den nordlige delen. Nå og da blir muslimer omvendt til Gud. Noen snakker om vekkelse blant muslimer, men det tror jeg er å ta for hardt i.
Martyriet
Martyriet er en del av landets historie og har hatt betydning for veksten i kirken.
– Martyrene spiller en rolle på to måter. Historiene om dem skaper frykt, samtidig har martyriet alltid gitt ekstra styrke til kirken. Det er et hellig mysterium.
Ifølge Opheim i Tent regner mange forfølgelsen de opplever i eget hjemland som god trening til å bringe evangeliet til andre land der de kristne er forfulgt.
I dagens Nigeria er det tre pinsekarismatiske retninger. Den tradisjonelle pinsebevegelsen har vokst. Det er også en sterk pinsekarismatisk bevegelse i Den katolske kirke og i den Anglikanske kirke.
– Når kirkene blir selvstendige, integreres deler av den karismatiske spiritualiteten som kjennetegnes av mer spontanitet, sier Fotland.
Han peker videre på en tredje retning; den nykarismatiske med fokus på helse og velstand.
– I den delen av kirkelandskapet har det vokst fram noen megakirker på rundt 50.000 medlemmer. De finner man på flere steder i Nigeria. De tradisjonelle kirkene kritiserer dem for å love for mye. De frykter et skjevt fokus og mener at de burde lagt mer vekt på forkynnelsen av Jesu død og det kristne liv. På den andre siden vil andre si at det er jo akkurat dette som er utfordringen. Mange er fattige og syke og har ikke råd til å gå til lege. I afrikansk religiøsitet har det vært en tradisjon at religion tar hånd om alt dette. Når de nye kristne så kommer inn med et tydelig budskap om helse og velstand, så vinner det gjengklang, sier han.