En uke uten skjerm

Han plukket opp mobilen fra lommen 150 ganger daglig og brukte timesvis i uken på å skrolle. Simen Søvik er ikke ulik mange andre. Men da han bestemte seg for å kutte ut mobilen i en hel uke, fikk han seg noen overraskelser.

To år på rad har han gjennomført såkalt skjermfri uke i regi av organisasjonen Tro og Medier, hvor han selv jobber.

– Første gang gjorde jeg det fordi det var en del av jobben, mens andre gang kuttet jeg ut skjerm fordi jeg merker at jeg trenger det, sier Søvik.

Han er ikke alene om å koble av.

– Digital avkobling er blitt dagens snakkis, sier Trine Syvertsen, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

For første gang gjennomføres et større forskningsprosjekt om digital avkobling, såkalt digital detox eller «digitox».

– Føler seg invadert

– Vi snakker om at mobilen er så stressende, at e-postene er så mange og man må følge med hele tiden. Jeg tar utsagnene alvorlig om at folk føler seg invadert, men jeg ser også at samtalen om digital detox har andre funksjoner i forholdet mellom mennesker, sier prosjektlederen.

I et forprosjekt som forskerne har gjort, kommer det fram at for noen av oss er digital frakobling og pauser fra alle nett-aktiviteter knyttet til et større verdisyn og verdiprosjekt.

– Det kan handle om religiøse ting, eller politiske og kulturelle aspekter. Eller det kan være et kulturelt prosjekt som går på det at man ønsker å leve der det ikke går så fort, et mer langsomt liv.

Hun forteller at noen også peker på miljø- og bærekraft, som argumenter.

– Teknologien blir sett som miljøvennlig fordi vi ikke bruker papir. Men vi produserer mye digitalt søppel, og det har vi lite fokus på.

Fortelling om verdier

Når folk snakker om medier og mediebruk, så snakker de samtidig om seg selv, mener professoren:

– Ved å snakke om mediebruk forteller du noe om verdiene dine, om hvem du er og hvem andre er. Sier du at ungdommen er håpløs og at de er på mobilen hele tiden, så snakker du samtidig om verdiene dine. Og det er en mulighet for å fremheve deg selv.

Hun mener også at det kan være en type selvfornøydhet i at man selv klarer å regulere dette. Det kan være både status og identitet.

– I et overflodssamfunn som vi lever i, kan man få status og identitet like mye ved ting du ikke gjør som med ting du gjør. Om vi sier at «han har ikke bil, spiser ikke kjøtt, er ikke på Facebook», da har vi samtidig sagt noe om verdiene til vedkommende.

Kampanje eller trend?

For Simen Søvik handlet det ikke om å leve langsomt eller å vise hvor flink han var, men å oppdage hva som er viktig og mindre viktig.

– Det er ikke krise å se mindre på tv, men det er utrolig hyggelig å invitere venner på middag og spille brettspill sammen.

Han innså også noe annet:

– Tiden. At jeg har så utrolig mye mer tid enn jeg trodde. Du er mer effektiv og mer sosial når du ikke plukker opp mobilen hele tiden.

Nå spør forskerne seg hva det fremvoksende, internasjonale fenomenet digital detox eller digital frakobling egentlig er:

– Er det en sosial og politisk bevegelse? Er det en kampanje? Er det en medietrend? Eller er det et selvhjelpsprosjekt? På lik linje med at du skal passe på hva du spiser og drikker skal du passe på at du har en balansert mediebruk.

De tre P-er

Medieprofessoren sier at de kanskje allerede har kartlagt noen grunner til at folk handler som de gjør i forhold til sin elektroniske hverdag, og at de kanskje også har kartlagt noen tiltak og strategier.

Hun peker på tre årsaker, de tre P-er: Presence (tilstedeværelse), produktivitet og privatliv.

– Det handler først om tilstedeværelse, at man vil være til stede der man er enten man er alene eller sammen med andre, i naturen, med familien eller på arbeidsplassen. Vi ser at folk tar en pause fordi de opplever det som et problem at de er flere steder på en gang.

Syvertsen peker på at motivasjon nummer to for digital pause handler om produktivitet og konsentrasjon. Folk opplever å bli avbrutt i andre gjøremål som lesing, skriving, studier eller kunstnerisk utfoldelse.

Professorens tredje funn handler om privatliv og personvern. Det har også flere sider. Noen opplever at de utleverer for mye av seg selv og at de blir for involvert i andres private forhold.

– Det er også et personvernaspekt i dette. Noen beskriver at de lever i en slags gullfiskbolle-tilværelse når de er mye på sosiale medier, poengterer Syvertsen.

Gammel teknologi

For noen er tilbaketrekning fra det digitale livet knyttet til ønsket om å bruke tidligere teknologiformer som platespiller, brettspill og en gammel Nokia. Det er kanskje mer uttalt internasjonalt som en begrunnelse, men det kommer her også, ifølge professoren.

Dette viser at det kan være verdiforankret. For andre handler det bare om at de trenger en pause fra den digitale hverdagen på jobb, redsel for utbrent og regulering av praktiske grunner.

– Det er et spekter av årsaker og det er noe som gjør at det ikke er så lett å si om det er en trend eller en bevegelse, påpeker forskeren og legger til at en annen sak er hva folk faktisk gjør, hvilke tiltak folk faktisk setter i verk.

Da Søvik gjennomførte sin skjermfrie uke, oppdaget han hvor gøy det var å spille brettspill.

– Vi inviterte venner hjem for å spille brettspill. Det er utrolig gøy, sier han.

Han oppdaget dessuten detaljer ved livet han ikke før hadde sett.

Til og fra jobb

Søvik tar bybane til og fra jobb. Da han gjennomførte skjermfri uke, oppdaget han hvor annerledes han var.

– Jeg var den eneste som ikke satt med mobilen i hånden. Folk rundt meg så ned i mobilene sine. Ingen snakket, ingen så ut av vinduet.

På en måte fikk han se seg selv utenfra. Men så oppdaget han nye ting.

– Plutselig oppdaget jeg han fyren som kom løpende for å rekke bybanen. Jeg så det paret som kranglet på perrongen, den lille gutten som gikk frem og tilbake i bybanevognen.

Han innså at han tidligere hadde gått glipp av de små tingene i livet.

– Nå var jeg til stede, og det føltes behagelig.

Ny livsstil

Digital Detox er et tema, men også en emneknagg på Instagram.

Professoren legger til at det allerede er veldig mange bøker på markedet som handler om digital detox, og at det finnes en mengde nettsteder som omhandler det samme.

– Et annet paradoks er at det er et veldig teknologisert og kommersialisert område. For det er ikke bare apper, men det er reiser og reisemål med digital detox og det er konsulenttjenester, særlig i USA.

– Det er interessant også som en medietrend: Mange i mediebransjen er opptatt av digital frakobling, kanskje fordi de selv er koblet på hele tiden.

Internasjonal trend

Tro og Mediers årlige kampanje «skjermfri uke» er den mest kjente av sitt slag i Norge. Internasjonalt fins det en britisk kampanje i regi av Royal Society of Public Health i England, «Scrollfree September». I USA har de National Unplugging Day, som en jødisk organisasjon tok initiativ til.

– Det er mange som gjør dette på egen hånd, men en del som altså gjør det i regi av organiserte kampanjer, sier Syvertsen.

– Da snakker vi ikke om typen «vekkelsesmøter»?

– Jo, da. I boka mi skrev jeg om et stort møte på en baseballbane i Bronx i regi av ortodokse jøder der omlag 50.000 mennesker møtte fram for å protestere mot internett. Der var nok det religiøse budskapet ganske langt framme, men det er mindre framme nå i National Unplugging day, svarer Syvertsen.

Intervju og analyse

Forskerne skal nå ta kvalitative intervjuer, undersøke brukere og spesielle arenaer og situasjoner.

– En av dem er arbeidssituasjonen, om folk blir forstyrret. Og vi vil se på friluftsliv og på arenaer der noe står på spill for folk.

Syvertsen forklarer at hele prosjektet er opptatt av at frakobling ikke er snakk om enten eller. Det handler mer om å håndtere dilemmaer, tvetydighet, motsetninger og ambivalens.

– Folk er ikke ansvarsløse, men føler at ansvarligheten går i mange retninger. Ansvarliggjøringen skaper konflikter for folk. Vi skal også gjøre eksperimenter med frakobling.

Forskningsprosjektet vil også undersøke reguleringsmyndighetenes syn på dette. Er opplevelsen av informasjonsoverflod betraktet som et samfunnsproblem eller noe folk skal ordne opp i selv?

– Vi vil også se på industriens virkemidler for å tiltrekke seg oppmerksomhet, som gjør at dette blir en problemstilling, sier prosjektlederen.

Avhengighet?

Professoren understreker at de selv ikke bruker begrepet avhengighet i forbindelse med skjermaktiviteter. De er derimot interessert i hvordan begrepet flytter seg over fra avhengighet av stoffer til et område som dette.

Mer bevisst

Etter at Søvik hadde fullført skjermfri uke, gled han raskt tilbake til de digitale rutinene.

– Jeg vil likevel si at den uken gjorde meg mer bevisst. Nå spør jeg meg selv: Må jeg ha mobilen med meg her? Kan den ikke heller bare ligge i jakkelommen? Hvorfor må jeg ha med meg mobilen når jeg jobber i hagen?

Han forteller at over 250 personer meldte seg på skjermfri uke i regi av Tro og Medier i år.

– Men vi vet at langt flere deltok. Noen familier gjorde det sammen, sier han.

– Må man trene seg for å klare å kutte ut skjerm i en hel uke?

– Jeg vil ikke si at det handler om trening, heller om en slags avhengighet. De første dagene er tunge og vanskelige. Så kommer man inn i det.