Er jeg et endetidstegn?
«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør dem i øret. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.»
«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør dem i øret. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.» 2. Peter 2,1–2
Vi kan lese i Bibelen, at den som Gud virkelig elsker, den vil Han tukte. I brevet til Titus kan vi lese om nåden som oppdrar oss.
Vi trenger forkynnelse som «skjærer oss i hjertet». Ikke dømmende, menneskelige ord. Men – Kristi herlighet og renhet, åpenbart gjennom Guds ord, som bringer oss på kne innenfor Guds ansikt.
I Salme 51 leser vi om at Gud ikke vil forakte et knust og nedbrutt hjerte. En sønderbrutt ånd er faktisk til ære for Gud. Hvorfor? Jo, fordi Guds herlighet åpenbares i skrøpelighet, i et brutt kar.
Men denne siden av forkynnelsen er borte fra dagens menighet?
Den forkynnelsen som utfordrer oss, viser oss vår avhengighet av Jesus – er ikke populær, eller blitt fraværende?
Hvor lenge siden er det du ble virkelig møtt av Gud i et møte? Forkynnelsen traff deg i hjertet, stilte deg åpenlyst til skue innenfor Guds ansikt?
Skifter du menighet hvis Ånden gjennom Ordet pirker på noe negativt i livet ditt?
Tåler du den sunne læren fra Guds ord?
Hvis vi ikke blir sønderbrutt, kan ikke Kristus bli åpenbart gjennom våre liv. Og vi blir et endetidstegn?