Er Pakistan rede til å anerkjenne Israel?

Forskjellige rykter har gått i pakistanske medier den siste uken.

Alt startet etter rapportene om et hemmelig møte mellom den israelske statsministeren og den saudiske kronprins Mohammed bin Salm i den saudiske byen Neom. Den største nyhetssaken i pressen var «Pakinstan under saudisk press for å anerkjenne Israel».

Politikere fra det styrende partiet Pakistan Tehreek-e-Insaaf (Den pakistanske bevegelsen for rettferdighet) var raskt ute i mediene for å fjerne enhver tvil og avviste ryktene.

Men det viste seg vanskelig for myndighetene å overbevise de mest innbitte religiøse fanatikerne fordi ryktene ble formidlet av noen av landets fremste journalister og tv-ankere, som ofte blir oppfattet å være nær den mektige militæreliten i Pakistan. Den har styrt landet i rundt halvparten av dets 73 år lange historie.

En gruppe av islamistiske fanatikere greide å skape kork i deler av Karachi, Pakistans største kommersielle senter.

Pakistans utenriksdepartement måtte kategorisk avvise spekulasjonen om en mulig pakistansk anerkjennelse av staten Israel, men sa ikke stort om det påståtte presset fra Saudi Arabia, som blir oppfattet som en betydelig utvikling i forbindelsen mellom de to landene.

Den saudi-pakistanske alliansen har stor vekt: Islamabad kan komme til å tenke seg om to ganger før man lar være å oppfylle et saudisk ønske, som følge av økonomisk avhengighet av Riyadh.

Samtidig har den pakistanske statsministeren, Imran Khan, sagt til en lokal og privat tv-kanal at landet ikke vil anerkjenne Israel på grunn av palestinernes skjebne.

Han la til at selv om «hele verden anerkjenner Israel, vil Islamabad ikke gjøre det». Han uttalte også at relasjonen mellom Saudi-Arabia og Pakistan var «helt i orden».

Midt i november sa statsminister Khan i Islamabad at regjeringen hans var under «press» for å normalisere forholdet til Israel uten å nevne fra hvilket hold. Likevel avfeide han at Islamabad noen gang vil anerkjenne den «sionistiske» staten før det foreligger en «rettferdig» løsning på det flere tiår gamle palestinske problemet.

Det er fortsatt ikke bekreftet om Riyadh øver press på Islamabad for å anerkjenne Israel. Uansett er det grunner til å hevde at det som vil være mest utfordrende for Khans regjering med en eventuell anerkjennelse, er å håndtere kompromissløse religiøse grupperinger.

Flertallet av landets konservative sunni-islamister er motstandere av statsminister Imran Khan av forskjellige grunner. En av dem er løslatelsen av Asia Bibi, en kristen kvinne som ble dømt for blasfemi.

Splittelsen mellom sunnier og shiaer i Pakistan er en annen utfordring som består. Denne løper parallelt med spenningene mellom Iran og Saudi-Arabia. Pakistans varme forbindelser med Iran, Qatar og Tyrkia er et annet hinder for anerkjennelse av Israel.

Tyrkia og Pakistan har for tiden vennskapelige bånd. Tyrkia er den eneste islamske nasjonen som har fremmet saken om konflikten i Kashmir for FNs generalforsaming og støttet Pakistans oppfatning.

Selv om flere pakistanske ledere, fra tidligere president Pervez Musharraf til nåværende utenriksminister Shah Mahmood Qureshi, offentlig har uttrykt vilje til å ha gode relasjoner med Israel, forblir et avgjørende spørsmål hva

Pakistan kan få ut av dette. En del ledere i sivilsamfunnet og militæret mener en anerkjennelse vil være en utfordring av hensyn til religiøse forhold.

Likevel er politiske perspektiver avgjørende: En anerkjennelse ville ikke medføre betydelig vestlig støtte til Pakistans standpunkt i konflikten om Kashmir.

Båndene mellom Pakistans erkerival India og Israel er blitt fornyet de siste årene. Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte India i 2018 og annonserte økonomisk, militært, landbruksmessig og politisk samarbeid.

Relasjonen mellom India og Pakistan ble mer anspent etter at Indias regjering fjernet den spesielle selvstendige statusen som provinsene Jammu og Kashmir har hatt.

Pakistan mislyktes med å mobilisere reaksjoner fra resten av verden mot India, til tross for at Imran Khan drev lobbyvirksomhet overfor USAs avtroppende president Donald Trump og mektige arabiske ledere.

Sivile og militære ledere i Pakistan kunne være villige til å utvikle relasjoner med den jødiske staten Israel hvis Israel og USA ikke hadde bilaterale bånd med India.

Men en anerkjennelse av Israel vil ikke nødvendigvis føre til at verken Israel eller USA støtter Pakistans tilnærming til Kashmir. Derfor vil både sivile og militære ledere i Pakistan tenke seg om hundrevis av ganger før de endrer politikk overfor Israel.

Ryktene og meldingene om den mulige anerkjennelsen vil likevel dominere pakistansk presse og sosiale medier i en tid framover. Og disse ryktene vil komme fra landets fremste journalister og fra tv-personligheter, som blir oppfattet å stå nær Pakistans militære elite.

Både militære og sivile ledere vet godt at tanken om å opprette forbindelser med Israel vil møte sterk motstand fra en myriade av religiøse grupperinger.

Realiteten er at de innbitte pakistanske islamistene hater Israel, og det militære og sivile lederskapet hater de varme båndene mellom India og Israel. Den eneste måten det pakistanske lederskapet kan skaffe seg noe støtte fra Vesten angående Kashmir og andre spørsmål, er å spille for «Israel-galleriet» nå.

Som statsminister Imran Khan uttalte: «Enhver bevegelse i retning av å anerkjenne Israel vil være et svik mot Palestina og Bait Ul Muqadas». Det siste er et viktig islamsk hellig sted nær Jerusalem.

En pakistansk anerkjennelse av Israel vil trolig være avhengig av Kashmir-spørsmålet. Hvis USA, Israel og arabiske ledere tar opp saken med India og støtter Islamabads holdning, vil Pakistan mest sannsynlig normalisere forbindelsen til Israel.

Ellers vil Islamabad ikke ta sjansen på å stå overfor noe internt opprør for rene politiske interesser og vil heller spille med «islamkortet».