Et bilde for historieboken
Mange verdensmestre går i glemme- boken. Magne Myrmo blir alltid husket som den siste gullvinner på treski. – Jeg er stolt over det, sier den eneste norske helten fra Falun i 1974.
Dette mesterskapet ble totalt sett en stor skuffelse for de norske utøverne. Sensasjonelt fremstod DDR som verdens ledende skinasjon. De østtyske utøverne ble med i alt elleve medaljer, derav fem gull, beste nasjon foran Sovjet som vant sju medaljer. Norge måtte nøye seg med to medaljer – én gull og én bronse.
Over til plast
Ski-VM i Falun 1974 huskes spesielt som mesterskapet for glassfiberskienes gjennombrudd i konkurransesammenheng: Samtlige langrennsøvelser unntatt 15 km for herrer ble vunnet på plastski. Dagen har snakket med de to løperne som hver på sin måte kom til å bli hovedrolleinnehavere i langrennskonkurransene:
Gerhard Grimmer fra DDR som ble VM-kongen med to gull og én sølv – på glassfiberski , og Magne Myrmo som på 15 km tok Norges eneste gull – på treski. I dag er begge 71 år gamle.
Grimmer karakteriserer VM i Falun for 41 år siden som høydepunktet i karrieren. Han hadde fått sitt internasjonale gjennombrudd under VM fire år før.
Det var en tilfeldighet at han begynte med langrenn. Unggutten brukte mer tid i hoppbakken.
– En dag styrtet hopptårnet på hjemstedet mitt i Thüringen sammen. Da fikk jeg mine første langrennsski, og etter gode resultater i lokale konkurranser bestemte jeg meg for å satse på langrennssporten.
Dro på smilebåndet
DDR satset på denne tiden enormt på toppidretten.
– Foran VM i Falun tok vi utfordringen med den nye glassfiberskitypen på alvor. Selv trente jeg mye på rulleski fordi jeg mente dette kunne gi meg fordeler når jeg skulle prøve meg på plastski. Men mange, blant andre i Skandinavia, dro den gangen på smilebåndet av denne treningsmetoden, erindrer han.
– Nordmenn har stolt på sin egen fortreffelighet og ment at de kunne alt om skiløping. Vi ble detronisert, kanskje først og fremst fordi vi ikke har fulgt med i den internasjonale utvikling,» het det i Hvem Hva Hvors kritiske vurdering av den svake norske innsatsen i VM-løypene i Falun i 1974.
Grimmer, som i mange år var medlem av ulike komiteer i FIS (Det internasjonale skiforbundet) og som pensjonist hjelper til som «altmuligmann» på et turisthotell i Thüringen, drevet av hans datter, er mildere i sin vurdering av norsk skisport i 1974. Men han er ikke i tvil om at hans egen og de andre østtyske løpernes suksess under VM i stor grad skyldes at de var langt bedre forberedt på den nye skitypen enn konkurrentene.
Ikke presset
Også Magne Myrmo, Norges eneste gullmedaljevinner i Falun 1974, mener i en samtale med Dagen at «vi nordmenn ble tatt litt på senga i VM 1974» hva skitypene angår. Tre av de store i norsk langrennshistorie: Oddvar Brå, Ivar Formo og Odd Martinsen - valgte å gå 15-kilometeren på plastski. Fjerdemann valgte imidlertid å holde seg til de gamle treskiene.
Myrmo sier valget av treski var hans eget og at han ikke ble presset av skifabrikanter eller andre til å velge bort glassfiberskiene.
– Jeg vurderte føreforholdene – det var raskt og kaldt føre da jeg startet som nummer 18 – slik at treskiene ville være det beste skivalget, sier han og fortsetter:
– Jeg hadde preparert også et par glassfiberski, men siden jeg aldri hadde gått på slike ski før synes jeg det ville være for risikabelt å prøve noe helt nytt på en VM-start.
Ikke alle huskes
Magne Myrmo vil alltid bli husket for at det var han som avsluttet en epoke i internasjonal skisport da han 19. februar 1974 på treski under støvlene gikk i mål på Lugnet skistadion i Falun som verdensmester på 15 km. På spørsmål om han blir lei av å så ofte bli omtalt som siste verdensmester på treski svarer Myrmo:
– Nei, dette er noe jeg lever godt med, ja, jeg er stolt over det. Det er ikke alle verdensmestre på ski som huskes, men det gjør altså jeg! Og det ble jo god reklame for norske treski – jeg gikk for øvrig på Landsem-ski – i den opphetede debatten den gang om treski i forhold til glassfiberski.
Myrmo måtte med sitt tidlige startnummer vente lenge i målområdet før det var klart at han hadde vunnet gull.
– Jeg fulgte konkurrentenes kamp mot tiden min på en liten TV-skjerm og fikk også meldinger ute fra løypen om at det lå an til en sekundstrid mellom Grimmer, Rotsjev og meg.
Grimmers fall kommenterer han nøkternt slik:
– Det er nå en del av konkurransen å holde seg på beina.
Myrmo, som for øvrig gikk sitt siste renn på treski da han i mars 1974 vant 50 km i Holmenkollen, var som de andre gullvinnerne fra VM i 1974 æresgjest under VM i Falun i 1993. De senere årene har han jobbet som en av smørerne for de norske handikappede langrennsløperne og skiskytterne, med mange og lange reiser i vintermånedene. Han fortrekker derfor å se årets VM i ro og mak på TV fra godstolen hjemme på Stabekk der treskismesteren fra Rennebu nå bor.